Avfall er fremtidens råvarer

​«Redder vi klimaet gjennom å kildesortere?». Det er Aftenposten som stiller spørsmålet i en kritisk artikkel i gårsdagens avis. Svaret gir seg selv: Selvfølgelig ikke!

«Redder vi klimaet gjennom å kildesortere?» Det er Aftenposten som stiller spørsmålet i en kritisk artikkel i gårsdagens avis. Svaret gir seg selv: Selvfølgelig ikke!

Spørsmålet er galt stilt. Kildesortering og gjenvinning blir ofte sammenliknet med andre klimatiltak hvor reduksjonen av CO₂-utslipp er større: «Det er bedre å kutte ut flyreiser» «Det er bare å slutte å kjøre bil». Men er det så enkelt?

Det er ingen tvil om at mange klimatiltak vil gi langt større utslippsreduksjoner enn å kildesortere og gjenvinne avfall. Men da glemmes et viktig poeng; nemlig at vi produserer store mengder avfall hver eneste dag, og at avfallet er en råvare som bør og skal utnyttes. Det blir helt galt å sette kildesortering og gjenvinning opp mot andre klimatiltak for å redusere CO₂-utslipp. Avfall handler om mer enn CO₂ og klima.

• Fram mot 2050 vil verdens befolkning øke fra sju til ni milliarder mennesker. Allerede i dag overforbruker vi naturens ressurser. Behovet for mat, energi og materialer vil øke kraftig i årene som kommer. I Norge har avfallsmengdene siden 1995 vokst omtrent i takt med økonomien og befolkningen for øvrig. SSBs framskrivinger mot 2020 viser at avfallsmengdene vil fortsette å øke.

Avfall er uunngåelig. I en perfekt verden spiser alle opp maten sin, og kjøper kun produkter som ikke går i stykker, som man aldri får lyst til å bytte ut, og som leveres uten emballasje. Men verden er ikke perfekt. I snitt kastet hver og en av oss 442 kilo med avfall i 2013 (SSB). Og det er bare hjemme hos deg selv. Mengdene med matavfall, plastemballasje, papir, kartong, glass, metall og farlig avfall øker år for år, og kun 173 kilo ble samme år (2013) kildesortert og gjenvunnet til nye produkter og materialer.

• Alternativet til sortering og gjenvinning er å brenne avfallet, og ved forbrenning kan avfallet kun gjenvinnes én gang. Alt avfall som er egnet til gjenvinning bør brukes om igjen så mange ganger som mulig, før det til slutt utnyttes til produksjon av strøm og varme.

Når det gjelder matavfall er det helt meningsløst å brenne det. Først og fremst bør vi alle sørge for å ikke kaste spiselig mat. Men bak hvert måltid vil det uansett være matavfall. Da er det lurt å utnytte det mest mulig, og at det ikke går til forbrenning. For da går vi glipp av alle de viktige ressursene som finnes i matavfallet. Det brenner ikke særlig godt, og gir ikke mye energi. Mangelen på fosfor i verden er en underkommunisert miljøutfordring som understreker betydningen av å ta vare på ressursene i matavfallet. Uten nok fosfor i jorda stopper planter å vokse, og matproduksjonen går ned.

Av matavfallet kan det produseres CO₂-nøytralt drivstoff til biler og busser. Biogassen gir renere byluft, klimautslipp fra trafikken reduseres, og viktige næringsstoffer som fosfor og kalium kan gjenbrukes som biogjødsel i matproduksjon. Dette er et «kinderegg»; tre ting på en gang som gagner både miljø og klima.

Plast er laget av råolje. Det betyr at ved å gjenvinne plastemballasje, reduseres CO₂-utslipp med rundt to kilo for hver kilo plast som resirkuleres, sammenlignet med å forbrenne den. Da er alle utslipp knyttet til gjenvinningen tatt med, også transport. For matavfall er klimabesparelsen mindre, men også gjenvinning av matavfall bidrar til lavere CO₂-utslipp_.

Og vi kan fortsette med andre avfallstyper. Når vi gjenvinner kartong bruker vi om lag ¼ av energien i forhold til produksjon fra nytt trevirke og fibrene i drikkekartonger kan gjenvinnes både seks og sju ganger. For metaller er klimagevinsten av gjenvinning enda større. For aluminium gir gjenvinning 10 ganger så lavt klimagassutslipp som produksjon av nytt.

 

Bevisste forbrukere kaster mindre. Du som er flink til å sortere avfallet ditt, har sikkert blitt overrasket over hvor mye du kaster.For det skjer noe med bevisstheten din når du oppdager hvor mye og hva slags avfall du kvitter deg med. Kildesortering øker bevisstheten og gjør oss til mer ansvarlige forbrukere. Ansvarlige forbrukere bruker og kaster mindre. Dermed reduseres den totale miljøbelastningen fra både produksjon, transport, bruk og avfallshåndtering – og dette har stor betydning for klimaet.

 

Mens vi her i Norge fremdeles debatterer om det nytter å kildesortere, foregår det en større debatt i våre naboland. I EU står ønsket om å innføre en ny «sirkulær økonomi» høyt på agendaen både hos forrige og nåværende kommisjon. Den sirkulære økonomien skal stimulere til en ny og bærekraftig økonomisk vekst, en bedre forvaltning av naturressursene og reduserte utslipp av klimagasser. Morgendagens produkter skal i større grad være designet for gjenbruk og gjenvinning.

• I motsetning til dagens «bruk og kast», vil vi i fremtiden beholde verdien i materialer og energi så lenge som mulig. For deg som forbruker vil det innebære nye produkter som varer lengre, som enklere kan brukes om igjen eller gjenvinnes, og i tillegg spare penger. Dette er nok et kinderegg, hvis vi kommer videre fra debatten om hvorvidt det er lurt å kildesortere eller ikke.

 

Klimadebatter fremstår ofte som rene konkurranser: Hvilke tiltak nytter mest? Hvem vinner? Hvem taper? Hva koster minst? Kildesortering og gjenvinning tar ikke mål av seg å vinne denne kampen, men når avfallet først oppstår, og det gjør det enten vi vil eller ikke, er det best å gjenvinne avfallet til nye materialer - for klimaet, for våre holdninger og for næringslivet.

Bruk av avfall som råvare gir en "vinn-vinn situasjon" både for samfunnet, bedriftsøkonomien og for miljøet. Industrien bruker færre ressurser og mindre energi ved å bruke materialer som er gjenvunnet, enn om den måtte utvinne og bruke nytt råstoff. Miljøpåvirkningen ved produksjon blir dermed kraftig redusert, og det blir mindre press på begrensede naturressurser.

Avfalls- og gjenvinningsbransjen er i vekst og sysselsetter nå direkte over 8000 personer i Norge. En av årsakene til veksten er at ressursutnyttelsen av avfall har økt kraftig. Store mengder avfall som tidligere gikk rett på dynga bearbeides i dag til råvarer, som en hvilken som helst annen råvare. Bedre ressursutnyttelse av avfallet gir mer verdiskapning, flere arbeidsplasser og større miljøgevinst på kjøpet. Ved å kildesortere avfall er du med på å gjøre det mulig å bruke begrensede naturressurser flere ganger, for et bedre miljø – og for en mer konkurransedyktig økonomi. Vår oppfordring er – gjør noe lite og enkelt for noe stort.

Klart det nytter!

 

Nancy Strand, Avfall Norge

Erik Osmundsen, Norsk Gjenvinning Norge AS

Olaf Brastad, Bellona

Jaana Røine, Grønt Punkt Norge

Pål A. Sommernes, Oslo kommune Renovasjonsetaten

Pål Mikkelsen, Oslo kommune Energigjenvinningsetaten

Stein Lier-Hansen, Norsk Industri

Svein Kamfjord, KS Bedrift