– Vi er imponert over endringen

Med blanker sekker og ny innsamlingsløsning for plastemballasje, har Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) gått fra 25 til 2 prosent forurensing

Sist Grønt Punkt Norge var på revisjon i Mo i Rana ble det blant annet funnet toalettavfall, dyreekskrementer og brukte bleier i plastinnsamlingen. Nå var det nesten bare helt ren plastemballasje i de nye gjennomsiktige sekkene.

– Dette var veldig stas, sier kommunikasjonsansvarlig Geir Benden i HAF.

Slutt på blåposer

Etter fem år med blåposer og optibag system, startet HAF i sommer å samle inn plastemballasje i gjennomsiktige sekker med separat innsamling. Bakgrunnen er at de siden høsten 2020 ikke har fått levert blåposene til gjenvinning på grunn av dårlig kvalitet. Med ny innsamlingsløsning regner avfallsselskapet med forbedret kvalitet på innsamlet plast, og at mer av det innbyggerne kildesorterer blir materialgjenvunnet.

Spenningen var derfor stor da Grønt Punkt Norge gjennomførte revisjon 26. august.

REVISJON: Geir Benden, Merethe Aasen, Erik- André Sølberg, Pål Tore Bjerkli, Trond Johansen og Ludvik Storvik gikk gjennom 440 kilo innsamlet plastemballasje sammen med Grønt Punkt Norge. FOTO: Grønt Punkt Norge

– Vi er imponert over endringen HAF har gjort og dermed den store forbedringen hos innbyggerne i Helgeland. At HAF har klart å få på plass ny innsamlingsløsning så fort viser en enorm vilje og et stort engasjement, sier Kristian Nordby, prosjektleder for kommuner og IKS i Grønt Punkt Norge.

Grønt Punkt Norge har lenge påpekt at de blå posene og optibag-systemet ikke er å anbefale, fordi det ofte fører til økt forurensing både i og utenpå blåposen, og at pigmentene i selve posen gir dårlig kvalitet på gjenvunnet materiale. Det har derfor vært vanskelig å finne sorteringsanlegg som har ønsket å ta i mot dette materialet.

SLUTT MED BLÅPOSER: De blå posene og optibag-systemer er byttet ut med gjennomsiktige sekker og separat innsamling. FOTO: Grønt Punkt Norge

23 prosentpoeng bedre

Under revisjonen ble til sammen 440 kilo plastemballasje finsortert, på jakt etter feilsorteringer og emballasje med for mye matrester. Sist HAF ble revidert var i 2018, og da ble resultatet 25 prosent forurensing.

Allerede når plastsekkene tippes i hallen, blir det tydelig at resultatet er langt bedre denne gangen. De blanke sekkene viser lite synlig feilsortering, og det er heller ingen lukt. En gummigris, en oppvaskbørste, et par oppblåsbare badeleker og noen andre plastprodukter - i tillegg til en sekk med vednett og noen stroppebånd - er eneste feil når sekkene åpnes og kontrolleres

 Til slutt ender det med 2 prosent forurensing. 23 prosentpoeng bedre enn sist.

– Det mest imponerende er hvor ren plastemballasjen er. Sist fant vi mye mat og tilgriset emballasje, men det har ikke forekommet denne gangen. Innbyggerne har virkelig gjort en fantastisk jobb med å tømme emballasjen for rester. Det gjør HAF-plasten ekstra attraktiv og godt egnet for gjenvinning, sier Nordby.

HELT RENT: Plastemballasjen som er samlet inn er imponerende ren, og det er nesten ikke produktrester å finne i de 440 kiloene. FOTO: Grønt Punkt Norge

Viser at det nytter

– Dette var utrolig artig, og viser at det nytter. Resultatet understreker hvorfor vi har gjennomført endringen, sier Geir Benden.

For det har ikke bare vært enkelt å overbevise befolkningen i de seks helgelandskommunene å endre plastsorteringsvaner. HAF har fått mye kritikk både i sosiale medier og gjennom lokalmedia.

– Vi har valgt å stå i kritikken og har svart så godt vi kan på hvorfor vi gjør dette. Vi har tro på endringen, og da må vi tåle å svare på kritiske spørsmål og forsøke å forklare hvorfor vi legger om, sier Benden.

Han sier også at de har funnet mye støtte i gode avfallskollegaer når det har stormet som verst. BIR, IRIS, ÅRIM og SIRKULA blir trukket fram som spesielt gode samarbeidspartnere.

STOLT: Geir Benden i HAF er godt fornøyd med revisjonen. Her er det som ble sortert ut som forurensing og feilsortering under revisjonen. FOTO: Grønt Punkt Norge

Ekstrem forbedring

I 2018 ble det blant annet funnet toalettavfall, dyreekskrementer, brukte bleier og metallemballasje i plastinnsamlingen. Denne gangen var det bare feilsorterte plastprodukter, som trolig skyldes at enkelte ikke vet at det kun er emballasje som skal i innsamlingen.

– Ved å levere plasten i gjennomsiktige sekker blir det mer synlig hva du sorterer. Mange blir dermed mer bevisste på hva de legger i innsamlingen, sier Kristian Nordby i Grønt Punkt Norge.

Renovatøren kan se at posene inneholder mye annet enn plast, eller at de er for tunge og dermed ikke samle de inn.

– Da får eierne en sms med forklaring på hvorfor sekken ikke ble tatt med, og forklarer hva de må gjøre til neste gang. På den måten kan vi drive aktiv opplæring. Det kunne vi ikke tidligere, sier Geir Benden.

FEILSORTERING: Under revisjonen ble det funnet noe feilsorteringer. Det var hovedsakelig plastprodukter, vednett og stroppebånd. FOTO: Grønt Punkt Norge

FRA 2018: Slik så en del av den innsamlede plasten ut da Grønt Punkt Norge var på revisjon i 2018. FOTO: Grønt Punkt Norge

12.000 innbyggere

Under revisjonen hadde Geir Benden med seg driftsleder Trond Johansen, miljø- og kvalitetsleder Merethe Aasen og fagarbeiderne Pål Tore Bjerkli og Ludvig Storvik, i tillegg til Erik-Andrè Sølberg fra Avfallsmegling Nord.

Hittil har den nye innsamlingsløsningen kommet i gang for de 12.000 innbyggerne i Hemnes og Rana. De 4.000 innbyggerne i Lurøy, Nesna, Rødøy og Træna vil inkluderes etter hvert.
Det har heller ikke kommet i gang ordentlig i borettslag. Siden omleggingen har rutene blitt kjørt to ganger.

– Vi vet det vil ta tid å få alle med oss. Så vi får naturlig med oss de mest engasjerte innbyggerne først. Men fra første innsamling til andre hadde vi en økning på 50 prosent, og vi opplever nå at stadig flere spør om å få være med, sier Benden.

I forbindelse med overgangen til ny innsamlingsløsning har HAF ansatt en fagarbeider som bare har ansvar for rutene med plastinnsamling. I tillegg har avfallsselskapet investert i en egen renovasjonsbil som kun henter plast.

VEIER: Kristian Nordby i Grønt Punkt Norge veier det som er feilsortert. FOTO: Grønt Punkt Norge