Enøyd katt bommer på nytten av gjenvinning

​Ved å trekke bastante konklusjoner basert på ensidig bruk av CO2-tall kan TV-programmet Schrödingers katt gjøre hele miljøsaken en stor bjørnetjeneste.

Samtidig som resten av Europa på visjonært vis jobber med å innføre en ny sirkulær økonomi med bærekraftig forvaltning av naturressursene som en av bærebjelkene, tviholder enkelte norske skeptikere på et utdatert miljøsyn der sammenligning av CO₂-utslipp er det eneste som betyr noe.

I innslaget om drikkekartong på Schrödingers katt 25. februar brukes mye energi på å overbevise publikum om at de like gjerne kan levere drikkekartongene sine til nærmeste forbrenningsanlegg som å kildesortere dem. Dersom mange nok svelger dette budskapet, påføres miljøsaken en skade det kan ta lang tid å lege.

Det er nemlig enøyd å presentere isolerte CO₂-tall som det eneste relevante parameter for miljønytten ved kildesortering av drikkekartong. Schrödingers katt avdekker ingen klimabløff når de selektivt forsøker å holde CO₂-utslipp fra brenning og gjenvinning opp mot hverandre. Det er nemlig mange gode miljøgrunner til å kildesortere. I snitt kaster en gjennomsnittlig nordmann 438 kilo avfall hvert år (SSB 2014). Vi forbruker stadig mer av jordens ressurser, og med en økende verdensbefolkning og stadig større global kjøpekraft kommer dette til å bli verre før det blir bedre.

Når avfall først har oppstått, er det viktig at vi håndterer det best mulig. Det er å materialgjenvinne. Ved å lage nye papp- og papirprodukter av tomme drikkekartonger, reduserer vi bruken av såkalte jomfruelige fibre, altså skog. Brenner vi fibrene i drikkekartongen, forsvinner de fra kretsløpet, og ny skog må hele tiden hugges ned. Når vi i stedet gjenvinner den samme kartongen bruker vi om lag en fjerdedel av energien som skal til for å produsere fiber fra nytt trevirke. Fibrene i en drikkekartong kan gjenvinnes både seks og sju ganger, og for hver runde i kretsløpet oppnår man en betydelig miljøgevinst.

Schrödingers katt forsøker å forbigå argumentet med å bruke jordas ressurser om og om igjen ved å vise til en rapport fra FN-organet FAO som sier at skogmengden i verden øker raskere enn det vi bruker. Her forvrenges fakta for å passe inn i programmets bevisførsel. Det FAO-rapporten faktisk sier er at avskogingsraten har gått ned de siste 25 årene. De store verdensskogene er ikke på vei tilbake, hvis noen skulle være i tvil.

Selv om vi er dypt uenige i Schrødingers katts enøyde påstander om drikkekartong, deler vi programmet oppfordring om at folk ikke bør bruke kildesortering som en unnskyldning for å opprettholde et lite bærekraftig forbruk ved å kjøpe stadig nye ting. Derfor gjennomførte vi i fjor en undersøkelse for å kartlegge om det faktisk er slik at kildesortering gjør at folk tillater seg å være mindre miljøvennlige på andre områder. 80 prosent var uenig i påstanden. Faktisk svarte to av tre at de er blitt mer miljøvennlige også på andre områder etter at de begynte å kildesortere. 

Det som skjer når du i løpet av et år går igjennom noen hundre kilo avfall, er nemlig at det blir veldig tydelig for deg hvor mye du bruker og hvor mye du kaster.