Er nedbrytbar bioplast fremtidens løsning?

Det kan være utfordrende for en bedrift å orientere seg i skogen av informasjon om de forskjellige plastsortene. I Teknisk Ukeblad (TU) 12. juni skriver Styreleder i Nordisk Bioplastforening, Hans Friedsam, en artikkel om bioplastens ulike egenskaper; “Det er stort behov for riktig informasjon”, konstaterer han.

Grønt Punkt Norge har tidligere skrevet om hva bioplast (biobasert) og bionedbrytbar plast er. I nyhetsbrevet vårt sendt 30. mai, tok vi for oss utfordringer særlig knyttet til bionedbrytbar plast basert på Østfoldforsknings artikkel, publisert i Aftenposten 19. februar i år.

Bioplast og nedbrytbar/komposterbar bioplast har uten tvil gjort sitt inntog i det norske markedet. Mange produsenter og innkjøpere spør seg nå om bionedbrytbar plast er en fremtidsrettet løsning. Svaret er ikke innlysende; fakta og meninger spriker. Må løsninger for plastavfall på avveie gå på bekostning av materialgjenvinning? Er det plass til bionedbrytbar plast når vi arbeider for en sirkulær plastøkonomi med økende materialgjenvinning? Finnes det en plass til både “vanlig” og bionedbrytbar plast?

Sertifisert bionedbrytbar plast
TUs artikkelforfatter, styreleder i Nordisk Bioplastforening Hans Friedsam, spesifiserer at: “En sertifisert bio-nedbrytbar plast vil ved enden av sitt liv ikke gi mikroplast i naturen” (https://www.tu.no/artikler/bioplast-utgjor-under-1-prosent-av-de-over-320-millioner-tonn-plast-som-produseres-hvert-ar/438505), og åpner med dette mulighetene for denne typen plast.

Han skriver også at “De fleste av disse plast-typene ideelt sett bør ende sine liv i kompost, men kan også i små mengder resirkuleres sammen med annen plast”.

I følge Friedsam har Biobasert og bionedbrytbar plast som PLA og ulike stivelsesblandinger følgende karakteristika: “Disse plastene er vanligvis delvis fossile, men bio-andelen øker stadig og er nå i enkelte råvarer oppe i mer enn 80 prosent. En sertifisert bio-nedbrytbar plast vil ved enden av sitt liv ikke gi mikroplast i naturen. Bio-nedbryting i marint miljø forskes det mye på, men vi vet med sikkerhet at bio-nedbrytning tar lenger tid i vann enn på land.”

Resirkulerbar plast laget av fornybare råstoffer
Guro Hauge er fagansvarlig for bygg og materialer i den uavhengige miljøstiftelsen ZERO, som blant annet jobber for å drive frem nullutslippsløsninger. Stiftelsen mener at veien videre vil være økt bruk av gjenvinnbar plast laget av fornybare råvarer og resirkulert plast, men ser ikke bort fra mulighetene nedbrytbar plast kan ha i visse sammenhenger.

- Nedbrytbar bioplast kan være lurt til for eksempel til matavfall. Det er viktigst at bedrifter benytter fossilfri plast. Det innebærer plast som er laget av fornybart eller resirkulert råstoff. Det må bli mer lønnsomt å bruke fossilfritt råstoff. Med økt lønnsomhet vil mer plast også bli samlet inn og brukt, i stedet for å havne på avveie. Nedbrytbar bioplast vil kunne være en god fremtidsrettet løsning i områder hvor man har problemer med forsøpling og resirkulering i bestemte nisjeområder.

-I dag er nedbrytbar plast sett på som en utfordring i sorteringsanleggene, men i fremtiden vil dette kanskje bli annerledes. Kanskje det også vil være mulig å lage nedbrytbar og resirkulerbar plast?

Grønt Punkt Norge vil fortsette å følge utviklingen av nedbrytbar bioplast tett, og formidle forskning og erfaringer som gjøres både i Norge og i resten av verden.