Er plastgjenvinning bare en myte?

Den internasjonale dokumentaren «Gjenvinningsmyten» stiller viktige spørsmål knyttet til grønnvasking, sporbarhet av plast og hva som skjer med plasten som kildesorteres. Heldigvis er ikke dette norske forhold.

NRK har de siste ukene satt søkelyset på plast gjennom dokumentarserien «Why plastic?», som har fått navnet «Hvorfor plast?». I seriens siste episode er det gjenvinning som er tema.

DOKUMENTAR: Det sendes totalt tre programmer i serien. Skjermdump fra NRK. 

Dokumentaren belyser blant annet at enkelte internasjonale selskap grønnvasker seg ved å garantere at emballasjen deres er hundre prosent gjenvinnbar, når den ikke er det. Hvordan organiserte kriminelle opererer med en svartebørs, der det er mulig å bli kvitt ikke-gjenvinnbar plastemballasje utenom det strenge regelverket for import og eksport av plast. Og at det er lite plastemballasje som gjenvinnes til ny plastemballasje i dag, og at vi dermed er langt unna en sirkulær plastøkonomi.

Dokumentaren utspiller seg blant annet i USA, England, Tyrkia og Bulgaria – men er den også gjeldende for Norge?

Et oppgjør med grønnvaskingen

Det er ikke tvil om at grønnvasking har blitt et økende problem, i takt med klimautfordringene vi står overfor. I «Gjenvinningsmyten» blir det blant annet vist eksempler på hvordan enkelte store vareprodusenter bevisst merker emballasje med at den er hundre prosent gjenvinnbar, når den ikke er det med dagens teknologi.

Skjer dette også i Norge? Delvis. I Norge importerer vi mange varer – noe som fører til at du vil finne emballasje med internasjonal merking også i norske butikkhyller. Emballasje som er laminert med et tykkere aluminiumsbelegg, gjenvinnes i liten grad i dag. Det er denne emballasjen som blir trukket fram i dokumentaren, og som produsentene kritiseres for å merke som gjenvinnbar. I Norge er det anbefalt å merke denne emballasje med «sorteres som restavfall», noe de fleste norske produsenter gjør.

MERKES SOM RESTAVFALL: I Norge er det anbefalt at plastemballasje som er laminert med et aluminiums- eller papirbelegg sorteres i restavfallet. Foto: Kristoffer Hunstad

Grønt Punkt Norge anbefaler å merke all emballasje med kildesorteringsmerker, som forteller hvordan den skal sorteres. Merket er en veiledning til forbruker om hvordan emballasje bør sorteres, men må ikke misforstås som en garanti for at emballasjen blir gjenvunnet. Hva som avgjør om plastemballasjen blir gjenvunnet, kan du lese mer om her!

Mange tror også at Grønt Punkt-merket er en garanti for gjenvinnbarhet, noe det ikke er. Les mer om hva Grønt Punkt-merket betyr her.

Lite resirkulert plast i ny plastemballasje

At for lite resirkulert plast blir brukt i stedet for jomfruelig plast, er et reelt problem også i Norge. I dokumentaren stilles spørsmålet «Hvorfor er så lite emballasje laget av resirkulert plast?». Det er et viktig spørsmål flere bør stille. For at vi skal få en sirkulær plastøkonomi, og for at gjenvinningen skal fungere optimalt holder det ikke at vi bare kildesorterer og gjenvinner brukt plast til ny råvare. Noen må ta den nye resirkulerte råvaren i bruk.

I dag blir det gjort av for få. Hvorfor?

1. Jomfruelig plast er i stor grad billigere å bruke enn resirkulert.
2. Det er lite resirkulert plast som er godkjent for bruk i matemballasje.
3. Jomfruelig plast er enklere og mer forutsigbart å bruke, fordi kvaliteten på resirkulert plast kan variere.

Heldigvis er det stadig flere produsenter som ønsker å ta i bruk resirkulert plast. I Norge har dette blitt tydelig gjennom Plastløftet. Her har norske bedrifter forpliktet seg til blant annet å bruke mer resirkulert plast, og siden Plastløftet startet i 2019, bedriftene som har tatt løftet erstattet jomfruelig plast med 20.000 tonn resirkulert.

Som «Gjenvinningsmyten» riktig påpeker, blir mye resirkulert plast brukt i produkter som parkbenker, rør, industriprodukter og lignende. Dette er bra, men er produkter som sjelden blir gjenvunnet igjen. Derfor trenger vi at flere internasjonale selskaper følger de gode eksemplene fra blant annet norske bedrifter som Orkla, Nortura og Coop, og bruker mer gjenvunnet plast i emballasje. Det arbeides også med regelverket for matkontakt så det trygt kan brukes mer resirkulert plast i matemballasje, uten at det går på bekostning av matsikkerheten. Dette er helt nødvendig for å få mer resirkulert plast inn i emballasje.

RESIRKULERT PLAST: Stadig flere velger å bruke resirkulert plast i ny emballasje. Foto: Grønt Punkt Norge

Plastemballasje på svartebørs

I 2017 kom den gode nyheten om at Kina stengte grensen for «dumping» av plastavfall fra Europa og USA, og siden har stadig flere asiatiske land fulgt etter. Dette har gitt grobunn for et kriminelt, svart marked for plast, der useriøse aktører kan betale for å kvitte seg med plast som det er vanskelig eller dyrt å gjenvinne.

Dokumentaren setter et viktig søkelys på dette problemet. Det er samtidig betryggende å se at det gjennom programmet blir det stadig vanskeligere å operere på dette svarte markedet, etter hvert som land etter land innfører strengere regler og kontroll.

Norsk plast som eksporteres er underlagt strenge krav og regler fra miljømyndighetene både i Norge og Tyskland, hvor plasten i Grønt Punkt Norge-systemet sendes. Les mer om hvor plastemballasjen fra Norge blir gjenvunnet her.

Det som likevel er tydelig i «Gjenvinningsmyten» er at selv om det finnes et strengt regelverk som kontrollerer eksport og import av plastavfall, gjennom den nye Baselkonvensjonen, er vi avhengig av at myndighetene kontrollerer at regelverket blir fulgt opp.

Er Norge bedre enn alle andre?

«Gjenvinningsmyten» reflekterer heldigvis ikke norske forhold. Nordmenn liker å være best, og det er ikke tvil om at vi har et avfallssystem mange andre land beundrer. Når det kommer til sortering av plast, er vi også blant de beste, men vi er ikke gode nok. Fortsatt er det for mye som ikke blir gjenvunnet fordi det ikke kildesorteres av forbruker. Det er for mye som ikke lar seg gjenvinne og vi trenger bedre teknologi og økt kapasitet til å både sortere og gjenvinne mer, parallelt med innovasjon som gjør at det blir enklere å ta resirkulert plast i bruk.

Det er også et mål å håndtere mer plastemballasje nasjonalt, framfor å være avhengig av fremtidig sorterings- og gjenvinningskapasitet ellers i Europa. Dette er bakgrunnen for at Plastretur planlegger et eget finsorteringsanlegg for plast. Les mer om de planene her!