Fem fakta - hva skjer med plasten du sorterer?
Når du resirkulerer plastemballasjen din, sørger du for at vi bruker ressursene våre flere ganger. Men hva er det egentlig som skjer før den kan få nytt liv?
Vi vil ikke at plastemballasje kun skal være til engangsbruk. Å produsere plast påvirker klimaet vårt negativt, samtidig er plast et fantastisk materiale som vi er helt avhengig av.
Ved å resirkulere sørger du for at plastavfallet ditt blir håndtert riktig. Du bidrar til at vi kan bruke råvarene våre flere ganger, ved at resirkulert plast erstatter jomfruelig plast og dermed minsker belastningen plastproduksjonen har på verden. For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi om lag 2,6 kilo CO2.
1. Hvordan kan mer plastemballasje bli resirkulert?
Årlig forbrukes det i overkant av 100.000 tonn plastemballasje i norske hjem og Grønt Punkt Norge er ansvarlig for 85.000 tonn som våre medlemsbedrifter setter på markedet. Men for at vi skal kunne sende denne plastemballasje til materialgjenvinning, er vi avhengig av at den blir kastet i kommunens innsamlingssystem for plast. Dessverre blir det meste fortsatt kastet i restavfallet og går dermed rett til energiutnytting. (Med unntak av områdene i Stavanger og på Romerike hvor restavfallet blir sortert på eget anlegg).
All plastemballasje som blir sortert riktig av deg og meg, blir sendt til store sorteringsanlegg hvor de i 2019 sorterte ut 65,7 prosent til materialgjenvinning. Den tredjedelen som ikke ble sortert ut består av forurensninger som matrester eller feilsorteringer, og plast som ikke egner seg til materialgjenvinning.
Det største tapet skjer altså hjemme, og det er det som gjør at den rapporterte materialgjenvinningsprosenten i 2019 var 33,5 prosent av all emballasje våre medlemmer tar produsentansvar for.
For at materialgjenvinningsprosenten skal bli bedre må vi:
- levere mer i kommunens innsamlingssystem for plastemballasje hjemme
(du og jeg) - utvikle emballasje som er mer egnet for materialgjenvinning
(produsentene) - sende plastemballasjen til anlegg med høy utnyttelsesgrad
(Grønt Punkt Norge)
2. Kommunen har ansvar for din innsamlingsordning
Det er kommunen du bor i som har ansvar for å samle inn avfallet ditt. Derfor er det ulik praksis avhengig av hvor du bor. Noen sorterer plastemballasje i gjennomsiktig sekk eller egen dunk, noen har farget pose og andre har bringeordning. På deler av Romerike og i Stavanger-området er det moderne ettersorteringsanlegg som sorterer plastemballasjen ut av restavfallet for innbyggerne.
Når du har sortert ketchupflasken din riktig, ender den opp på lokale eller regionale omlastingsanlegg. De baller all plast sammen og merker det godt, så vi enkelt skal følge plastens videre reise. Dessverre er det ikke alle som er like flinke til å levere tom plastemballasje, og disse ballene kan derfor inneholde langt mer enn bare plast.
Her kan du lære når emballasjen er ren nok.
FERDIG BALLET: Slik fraktes plastemballasjen din til sorteringsanlegg
Vi gjennomfører også kontroller ute hos kommunene og der kan vi finne mye som ikke er emballasje i innsamlingen.
FORURENSING: Plastleker skal ikke i innsamlingsordningen for plastemballasje og kommunen trekkes for forurensing.
Når plastemballasjen er ballet i 300 til 500 kilos enheter sendes den videre til store sorteringsanlegg som sorterer plasten i forskjellige typer plast for videresalg. Dette skjer både i Norge, Sverige, Finland og Tyskland. Det er planlagt å bygge enda flere sorterings- og gjenvinningsanlegg i Norge, noe som gjør at vi på sikt ikke trenger å sende plasten vår til utlandet før den er en ferdig gjenvunnet råvare klar for salg. I Stavanger skjer allerede dette lokalt på ettersorteringsanlegget IVAR, og selskapene Fortum og Quantafuel har planer om anlegg i Østfold og Kristiansund.
3. Frakten til utlandet ødelegger ikke for miljøregnskapet
TRANSPORT: Vi har gode avtaler med flere transportører som gjør at vi utnytter transportubalansen.
Når vi frakter emballasje til videre behandling og materialgjenvinning utnytter vi transportubalansen vi har i Norge, ved at vi importerer mer enn vi eksporterer. Vi bruker returtransport som ellers ville kjørt tom tilbake til Europa. I tillegg velger vi i stor grad tog framfor bil på de sentrale strekningene. Miljøbelastningen ved å frakte plastemballasje til gjenvinning er derfor liten i forhold til miljønytten. Samtidig er frakten også en av grunnene til at vi ber deg levere helt tom emballasje, for når vi frakter ketchup sammen med ketchupflaskene øker vekta dramatisk, og dermed også miljøbelastningen.
4. Dette skjer på sorteringsanlegget
Norge produserer lite plastavfall sammenlignet med andre større land. Den plastemballasjen vi gjenvinner i for eksempel Tyskland utgjør under 2,5 prosent av deres innsamlede mengder plastemballasje.
Når plastemballasjen fra husholdninger kommer til sorteringsanlegget blir den først sendt gjennom et mekanisk sorteringsanlegg hvor den ved hjelp av tromler, sikter og ikke minst infrarød teknologi blir finsortert i ulike plastkvaliteter. Mange har sikkert hørt betegnelsene PET, PP, HDPE og LDPE. Dette er forskjellige typer av plastmateriale som må skilles før det kan materialgjenvinnes.
Når plasten har blitt sortert etter kvalitet blir det sendt videre til materialgjenvinning. På gjenvinningsanleggene går plasten gjennom en større prosess med vasking, nedsmelting og blir tilslutt et granulat eller flakes. Det er denne råvaren som selges videre til produksjon av nye plastprodukter og erstatter jomfruelig plast.
5. Dine ketchupflasker kan bli til noe nytt
Foreløpig er det begrensninger for å bruke gjenvunnet plast i produksjon av ny emballasje som beskytter mat, men i for eksempel renholdsprodukter, bæreposer, rør og plastkasser blir den ofte brukt.
Vi har flere eksempler på hva norsk resirkulert husholdningsplast har blitt brukt til:
I den nye snøhallen i Lørenskog er det brukt resirkulert norsk plast i undervannsmagasinet.
I Kragerø står det søppelkasser laget av husholdningsplast fra Kristiansund.
Les også: Fem fakta: Hva skjer med drikkekartongen du sorterer
Dette kan plastemballasjen bli til
Emballasje av polyethylene (PE-LD) som bæreposer, brødposer, søppelsekker osv. kan blant annet bli til ny transportfolie, søppelsekker, bæreposer og dekkfolie.
Emballasje av polypropylene (PP) som innpakningsplast, bokser, isbokser, ketchupflasker osv. kan blant annet bli til kasser, bokser, søppelbøtter, blomsterpotter og støvsugere.
Emballasje av polyethylene (PE-HD) som flasker til vaskemidler, vannkanner, spylervæskekanner osv. kan blant annet bli til rør, tykk folie, slanger og murerbøtter.
Emballasje av Polyetylene (PET) og Polystyrene (PS) som yogurtbegre, CD-cover, EPS (isopor), kjøttdeigbeger osv. kan blant annet bli til flasker, kanner, bokser, kleshengere og nøkkelringer.
Emballasje av blandet plast som rester etter sortering, sammensatte folier som kaffeposer og til pålegg, kan blant annet bli til tykke plastprodukter som paller, stolper og stolpegjerder.
Ønsker du mer av dette? 👋
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.
