Fra såpeflaske til såpeflaske

Visste du at NIVEA-flaskene du kildesorterer hjemme, kan ende opp på badet ditt igjen? Vi har fulgt reisen fra dusjen din, via plastsorteringsanlegget, materialgjenvinneren og til produksjon av ny såpeflaske.

«Når du kildesorterer, sørger du for at vi kan bruke ressursene våre flere ganger.» Hørt det før? Sannsynligvis! Men NIVEA sine dusjsåper er beviset på at det er mulig å lage et lukket kretsløp for brukt plastemballasje.

Ved å bruke resirkulert materiale av plasttypen HDPE i såpeflaskene sine, har NIVEA gjort et viktig valg, for å bidra til å øke etterspørselen av resirkulert råvare og begrense bruk av jomfruelig plast.

– NIVEA er absolutt et eksempel til etterfølgelse. Vi synes også det er veldig spennende at vi kan følge såpeflasken gjennom hele kretsløpet og se at sirkelen faktisk blir sluttet, og aller helst gjentar seg flere ganger, sier Svein Erik Rødvik som er leder for gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt Norge.

Men hvordan fungerer kretsløpet?

Når plastflasken til NIVEA blir kildesortert hjemme hos forbruker, blir den først samlet inn av kommunen eller det interkommunale selskapet som har ansvaret for renovasjon. Når plasten har blitt samlet inn, presses og balles det før Grønt Punkt Norge, på vegne av Plastretur AS, frakter det til finsortering i Tyskland.

I KEDENBURG: Den norske plastemballasjen finsorteres i plasttype blant annet hos Kedenburg. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

I Tyskland har Grønt Punkt Norge avtale med tre sorteringsanlegg, og et av dem er Umweltsdienste Kedenburg GmbH i Beckum. Her blir den norske plastemballasjen finsortert etter hvilket plastmateriale den er laget av. Plast er nemlig ikke bare plast, og har ulike egenskaper basert på hva slags plasttype emballasjen består av. Hos Kedenburg sorteres det i typene: PP, PET, HDPE, LDPE og PS.

NIVEA-flaskene sorteres og havner dermed sammen med mye annen HDPE-emballasje, og nå fortsetter den spennende reisen. Først blir plasten sortert etter farge. Blå, hvit og halvgjennomsiktig HDPE-emballasje blir blant annet solgt til materialgjenvinneren Suminco.

SORTERT PLASTEMBALLASJE: Den finsorterte plastemballasjen fra Kedenburg balles og fraktes til Suminco. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

– Suminco er en anerkjent plastgjenvinner som holder til i Spania utenfor Barcelona, forteller kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad i Grønt Punkt Norge. Han har ansvar for at vi har sporbarhet på plastemballasjen vi eksporterer, og har derfor oversikt over hvor all norsk plastemballasje samlet inn i Grønt Punkt Norge-systemet blir gjenvunnet.
I juni var Grønt Punkt Norge på besøk hos Suminco, og fikk se hvordan de norske plastflaskene ble materialgjenvunnet.

MATERIALGGJENVINNES: (t.v) Kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad var hos Suminco, blant annet for å se hvordan den brukte emballasjen vaskes og kvernes før den smeltes om (t.h). FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

Kvernes og smeltes

Hos Suminco blir plastemballasjen fra Kedenburg vasket og kvernet i små plastbiter, kalt flakes. Disse blir sortert etter farge før det smeltes i en ekstruder, og blir omgjort til granulat. Dermed blir plastflasken fra NIVEA omgjort til ny resirkulert HDPE-råvare.
Dette granulatet kan brukes av emballasjeprodusenten til NIVEA og kan derfor ende opp i produksjon av nye plastflasker.

GRANULAT: Slik ser granulatet, som kan brukes i NIVEA-flaskene, ut etter at det er sortert, vasket, kvernet og smeltet om i anlegget til Suminco. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

– Vi legger en intensiv innsats bak utviklingen av våre produkter og emballasje i Beiersdorf for å levere på vår CARE BEYOND SKIN Sustainability Agenda og vårt ambisiøse klimamål. Bruk av resirkulert plast og arbeidet mot en sirkulær tilnærming spiller en avgjørende rolle i dette. Vi er veldig stolte over fremgangen vi gjør, men det er fortsatt mange utfordringer som gjenstår, sier Patrick Greve, Country Manager Nordics i Beiersdorf.

AMBISIØSE MÅL: Patrick Greve, Country Manager Nordics i Beiersdorf, forteller om selskapets ambisiøse mål. FOTO: BEIERSDORF

Beiersdorf er selskapet som står bak NIVEA sine produkter, og har satt seg mål om å oppnå 30 prosent resirkulert råvare inn i plastemballasjen sin innen 2025, redusere bruken av fossilbasert jomfruelig plast med 50% og gjøre all emballasjen enten gjenfyllbar, gjenbrukbar eller resirkulerbar innen 2025.

– Allerede i 2019 piloterte Beiersdorf et internt lukket kretsprosjekt for PE. Målet var å vise at det er mulig å gjenbruke våre egne emballasjematerialer for samme bruk. Ansatte ble oppfordret til å ta med sine tomme Beiersdorf-produktflaskertilbake i spesielle innsamlingsbokser for å lage det første post-forbruker og eget Beiersdorf PE-granulat, sier Patrick Greve.

LÆRERIKT PROSJEKT: Gjennom et pilotprosjekt med et lukket kretsløp for PE lærte selskapet mye. FOTO: BEIERSDORF

Av dette granulatet ble de nye dusjflaskene produsert. Prosjektet ga mye læring og innsikt, og reiste viktige spørsmål som trenger svar for å komme videre på veien mot en lukket emballasjesyklus, som Beiersdorf har jobbet med siden det.

For det er utfordringer knyttet til å lage ny plastemballasje av resirkulert husholdningsplast, som er trygt å bruke og av høy nok kvalitet. Derfor må det intens testing til før et parti er godkjent og klar til å bli en NIVEA-flaske.

– Vi jobber intensivt med partnere i verdikjeden vår, det vil si emballasjeleverandører, sorterere, resirkuleringsbedrifter og dedikerte kretser med industripartnere og frivillige organisasjoner som EllenMacArthur. Målet er å forbedre infrastrukturen for resirkulering og definere kvalitetsstandarder for pcr-materiale i kosmetisk emballasje.

Beiersdorf har nylig relansert dusjflaske sine og de er laget av minst 96 prosent resirkulert plast, og er i tillegg 26 prosent lettere enn før, noe som muliggjør reduksjon av emballasjerelaterte CO2-utslipp med 32 prosent. Den kan også stå opp ned for optimalisert utnyttelse av innholdet.

Tilbud og etterspørsel

Materialgjenvinning av plast er sammensatt, og markedet har i flere år vært krevende med utfordringer for enkelte plasttyper, mens andre har hatt god etterspørsel. Med EU sine stadig strengere og skjerpede krav, både til bruk av resirkulert materiale og materialgjenvinningsgrad, er det nødvendig at flere gjør som NIVEA.

– Vi er veldig glade for eksempler på emballasje hvor man nærmer seg lukkede kretsløp, altså at gjenvunnet materiale fra emballasje brukes i utforming av ny emballasje av samme type. Dette er jo noe vi ellers oftest ser i drikkevareemballasje av PET og ikke ser så ofte med gjenvunnet HDPE, sier utviklingssjef Johannes Daae i Grønt Punkt Norge.

Ved anlegget til Suminco produseres det mye mer enn blå HDPE-granulat. Selskapet er en del av Alpa-gruppen, som også har gjenvinningsanlegg i Østerrike, Polen, Mexico, Italia, Tyskland og Thailand. I 2020 ble blant annet 206 000 tonn PET og 88 000 tonn HDPE materialgjenvunnet ved disse anleggene. NIVEA samarbeider med Alpla Group, som en av flere leverandører, for innkjøp av resirkulert HDPE-materiale.

Alpa-gruppen har produsert plastemballasje i over 60 år og har noen av verdens største bedrifter på kundelisten. I 1990 laget de sin første plastflaske i resirkulert PET og i 2020 begynte de også å gjenvinne HDPE og bruke det i emballasjeproduksjon.