Gode gjenvinningstall i et vanskelig år

De rapporterte gjenvinningstallene for 2020 viser tilfredsstillende resultater i et vanskelig år. Fortsatt havner for mye utenfor kretsløpet, men av det som ble kildesortert riktig ble mer gjenvunnet i år enn i 2019.

– Nok en gang viser tallene for materialgjenvinning at mange kaster alt for mye plastemballasje i restavfallet i stedet for å kildesortere det, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge, som drifter returselskapene Plastretur og Norsk Returkartong.

I 2020 ble over 52 000 tonn plastemballasje sendt rett til forbrenning av forbruker, ved at det ble kastet i restavfallet. Dermed får over halvparten av plasten ikke muligheten til å bli materialgjenvunnet og gå inn i det sirkulære kretsløpet. I 2020 gikk mengden som gikk ut av kretsløpet på grunn av dårlige sorteringsvaner opp med to prosentpoeng.

Emballasjemerking er viktig

– Vi kan bare gjenvinne det som blir kastet i riktig innsamling. Derfor er vi helt avhengig av den innsatsen folk gjør hjemme, sier Røine.

At stadig flere medlemmer tar emballasjemerking på alvor, tror Grønt Punkt Norge vil være et viktig bidrag for å motivere flere til å kildesortere og få mer emballasje ut av restavfallet.

– Mottakelsen av de nye emballasjemerkene har vært utrolig positivt, og mange medlemmer har prioritert dette det siste året. At mer emballasje blir merket og at vi får en harmonisering i Norden og i hele avfallskjeden vil ha en positiv effekt, sier administerende direktør.

NYE MERKER: Stadig mer emballasje er riktig merket med ny merkeordning. FOTO: LOOP

Mer designet for gjenvinning

Av de 33 000 tonnene plastemballasje fra norske husholdninger som ble kildesortert riktig og samlet inn gjennom Plastretur-systemet i 2020, ble 67,9 prosent sendt videre til materialgjenvinning fra sorteringsanleggene. Det er 2,2 prosentpoeng mer enn i 2019, noe Grønt Punkt Norge er stolt av.

– Vi må være ærlige og si at vi fryktet det aller verste da korona-pandemien traff oss, sier Jaana Røine.

Frykten skyldtes høye priser for gjenvinning av plast sammen med korona-effekten, som førte til en dårlig kronekurs og en kraftig økning i mengden plastemballasje.

– Når vi likevel har oppnådd at mer innsamlet plast egner seg til gjenvinning, så er nok det fordi mange er mer bevisst på å levere helt tom plast og bare plastemballasje. Og ikke minst fordi flere bedrifter forbedrer emballasje sin så den er designet for gjenvinning. Dermed er det mer av plastemballasjen som lar seg materialgjenvinne, sier Røine.

Nytt målepunkt

I april leverte returselskapene som Grønt Punkt Norge drifter, sin årlige rapportering for materialgjenvinning av plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong til Miljødirektoratet. I årets rapportering har myndighetene flyttet målepunktet for materialgjenvinning lenger ut i gjenvinningsprosessen.

Siden 2017 har Grønt Punkt Norge rapportert hvor mye av plastemballasjen våre medlemmer har satt på markedet, som har blitt samlet inn, mekanisk sortert og levert til materialgjenvinning. Fra 2020 er målepunktet etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Dermed er også fukt, forurensing og prosesstap som etiketter, korker og lignende trukket fra. Dette målepunktet innføres i alle EU/EØS-land og vil gi sammenlignbare resultater.

Nedgang for næringslivsplast

For plastemballasje samlet inn i næringslivet er det en nedgang fra 2019.

48 603 tonn næringslivsplast ble satt på markedet av Grønt Punkt Norge sine medlemmer. Av det ble 22 887 tonn - 47,1 prosent - samlet inn og sendt til materialgjenvinning. Det er 6,7 prosentpoeng mindre enn 2019.

– Nedgangen er nok et resultat av utfordringene næringslivet har hatt i forbindelse med koronapandemien. Vi har økt innsamlingsstøtten for spesielt krevende plastkvaliteter i løpet av året, men vet at det har vært et spesielt tøft år for mange, sier Røine.

Mer må inn i kretsløpet

Selv om årets gjenvinningstall er positive etter et år preget av pandemi og sprengt gjenvinningsmarked for plast, er det fortsatt for mye plastemballasje som forsvinner ut av kretsløpet før det kan bli materialgjenvunnet.

– Dette er et problem vi må ta på alvor. Første år med nytt målepunkt beviser at vi har en lang vei igjen.I 2025 er kravet at 47 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes. For å nå det målet har vi en stor jobb foran oss og det vil kreve mye av oss i Grønt Punkt Norge, av medlemmene våre, alle som bruker og kaster emballasje og hele avfallsbransjen, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

I 2020 tok alle Grønt Punkt Norge sine medlemsbedrifter produsentansvar for 141 650 tonn plastemballasje. Av det ble 85 069 tonn plastemballasje aldri kildesortert riktig og gikk dermed ut av kretsløpet. Det betyr at bare 37,3 prosent ble levert inn til materialgjenvinning (gammel målepunkt), og 28,7 prosent ble definert som materialgjenvunnet etter at Miljødirektoratet nå har innført nytt målepunkt et ledd lenger ut i prosessen.

– Første år med nytt målepunkt beviser at vi har en lang vei igjen. De neste årene krever mye av oss i Grønt Punkt Norge, av medlemmene våre som setter emballasje på markedet, alle som bruker og kaster emballasje og hele avfallsbransjen, sier Røine.

Imponerende tall for kartong

Årets rapporterte gjenvinningstall at flere har blitt flinkere til å sortere emballasjekartong og drikkekartong.

I 2020 ble 61% av drikkekartongen som ble solgt i Norge materialgjenvunnet, noe som er like mye som i 2019 - til tross for nytt målepunkt hvor blant annet fukt som følger kartonginnsamlingen er trukket fra. 56,4 prosent av emballasjekartongen ble materialgjenvunnet, noe som er 6,1 prosentpoeng mer enn 2019.

– Plast og gjenvinning av plast får mye oppmerksomhet, derfor er det ekstra gledelig med resultatene for gjenvinning av emballasjekartong og drikkekartong, sier Røine.

Rapportert materialgjenvinning 2020

Last ned rapporterte tall for plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong her.