Har dere kontroll på emballasjemerkingen?

Viktige presiseringer

Hovedreglene for bruk av sorteringsmerkene har ikke endret seg siden 2020.

– Vi anbefaler fortsatt store nok merker, i farger og med forklarende tekst, sier Kari-Lill Ljøstad.

Hun legger til at fargene for glassemballasje har blitt litt justert av hensyn til universell utforming, og understreker at det bare er emballasjen som skal merkes.

– Vi ser av og til at spesielt merket for plastemballasje brukes på plastprodukter, som ikke er definert som emballasje. Det er uheldig, ettersom disse produktene ikke skal i den ordinære plastinnsamlingen, sier Ljøstad.

Miljødirektoratet definerer ikke lenger plastposer over 50 my som emballasje, og posene skal dermed ikke i plastinnsamlingen hjemme, men leveres på miljøstasjon for å bli gjenvunnet. Nytt råd fra Grønt Punkt Norge er derfor å skrive at de kan leveres på miljøstasjon.

En annen gjenganger er plasseringen av forklarende tekst. Teksten skal aldri plasseres under Grønt Punkt merket, men i tilknytning til sorteringsmerket, helst til høyre for sorteringsmerket.

Nytt i 2024 er også tekstanbefalingen til drikkekartong med hengslet kork. Der anbefaler vi nå teksten: «Sorteres som drikkekartong, med kork.» Dette kommer som en naturlig konsekvens av det nye kravet.

For flinke til å merke?

En interessant utvikling er at enkelte produsenter er så flinke til å merke emballasjen sin, at de nesten blir for flinke.

– Vi ser at enkelte emballasjer har tre til fire sorteringsmerker. Av og til er det til god hjelp, men det kan også bli litt forvirrende. Vi anbefaler derfor alle å bruke sunn fornuft ved merking, og vurdere detaljnivået. Hovedhensikten er å gjøre det enkelt for forbruker, sier kommunikasjonssjefen.

Overmerking er spesielt et fenomen på emballasje som selges i flere nordiske land. For selv om merkeordningen er relativt harmonisert, er det enkelte forskjeller. Rådet fra Grønt Punkt Norge er å bruke sorteringsmerket som gjelder i landet med størst markedsandel når symbolet er så godt som likt.

Europeisk sorteringsmerker

En kjent utfordring ved emballasjemerking, er at det ikke finnes et harmonisert europeisk system. Importerte varer er derfor sjelden merket, og norske produsenter som eksporterer varer spør ofte om hvilke standarder som gjelder i Europa.

I forbindelse med nytt emballasjedirektiv (PPWR) er det varslet innføring av harmoniserte sorteringssymboler i Europa. EU har nå startet opp med dette arbeidet, som er forventet å være ferdig i mars 2026. Grønt Punkt Norge jobber sammen med de andre nordiske landene for å påvirke EU til å se mot Norden. Det er imidlertid for tidlig å si noe om hvordan de nye merkene blir.

– Vi anbefaler at alle forholder seg til dagens sorteringsmerker fram til EU eventuelt innfører noe annet, sier Kari-Lill Ljøstad.

Til slutt har vi samlet noen ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål?

Kan jeg bruke foliemerket på plastemballasjen min?

Nei, ikke på forbrukeremballasje. Bruk plastflaske-merket uansett. Her er det viktig med harmonisering og gjenkjennbarhet til dunken hjemme.

Hvordan merker jeg emballasje som går til næringsliv?

Er dere sikre på at plasten kun ender som avfall i næringslivet, kan dere bruke de spesialiserte sorteringsmerkene for næringslivsplast. 

Ta kontakt hvis dere ønsker disse merkene tilsendt.

Må jeg merke alle deler av emballasjen, også f.eks oblater?

Ikke gjør det for vanskelig for forbruker. Bruk sunn fornuft når dere vurderer hvor grensen går. En emballasje merket med fire ulike sorteringsmerker motiverer ikke nødvendigvis forbruker til å kildesortere. Samtidig er det viktig å jobbe mot mest mulig monomaterialer og reduksjon.

Er det pålagt å merke emballasjen?

Det er ikke et krav foreløpig, men anbefales sterkt. I forbindelse med PPWR vil det trolig bli pålagt.

Garanterer sorteringsmerkene gjenvinnbarhet?

Sorteringsmerkene er ikke ensbetydende med gjenvinnbarhet. Merkene skal få flest mulig til å kildesortere mest mulig. Det har imidlertid vært noe negativ oppmerksomhet rundt emballasje som har dårlig gjenvinnbarhet, men som merkes med sorteringsmerker. Derfor anbefaler vi restavfallsmerke på enkelte emballasjetyper. Det er imidlertid opp til produsent å vurdere merkingen hvis dere kan vise til anerkjente sertifiseringer av gjenvinnbarhet (CEPI, RecyClass). For å unngå negativ støy av forbruker som likevel oppfatter emballasjen som ikke-gjenvinnbar, kan det være lurt å kommunisere tydelig at emballasjen er testet.