Hele verdikjeden samlet på studietur

Grønt Punkt Norge inviterte innsamlere i norske kommuner sammen med medlemsbedrifter til Tyskland, for å lære mer om hvordan plastemballasjen de selger eller samler inn, blir materialgjenvunnet.

Norsk husholdningsplast som samles inn av kommuner eller IKS i Plastretur-systemet, blir sendt til finsortering og materialgjenvinning i Tyskland.

For å vise hvordan systemet fungerer, og hvordan den norske husholdningsplasten blir håndtert, har Grønt Punkt Norge jevnlig invitert representanter fra lokale innsamlere i hele Norge til ulike sorterings- og gjenvinningsanlegg. I år ble også flere av medlemsbedriftene våre med på turen.

Felles utfordring

– Norske kommuner og IKS og alle bedrifter som setter emballasje på det norske markedet, har sammen med oss i returselskapene mange krav foran oss i årene som kommer. Skal vi nå de utfordrende målene som er satt for materialgjenvinning og bruk av gjenvunnet materiale, er vi nødt til å samarbeide, sier ny administrerende direktør i Plastretur, Karl Johan Ingvaldsen.

Han påpeker at både medlemmer og innsamlere er del av det samme kretsløpet, og at det derfor er viktig med felles forståelse.

– Vi ønsker derfor å skape gode arenaer for dialog, mellom de ulike leddene i verdikjeden. På den måten kan vi kan lære mer av hverandre og hvordan vi kan dra i samme retning for å nå felles mål, sier Ingvaldsen.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR: Karl Johan Ingvaldsen startet 1. november som administrerende direktør i Plastretur. Fra 1. januar skal returselskapet gjenoppta driften av innsamling og gjenvinning av plastemballasje, etter at Grønt Punkt Norge har driftet dette siden 2008. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

Besøk hos Vogt Plastic

Turens høydepunkt var besøk hos sorterings- og gjenvinningsanlegget Vogt Plastic i Premnitz, som ligger halvannen time vest for Berlin. Dette er ett av tre anlegg Plastretur har avtale med i Tyskland.

BESØK PÅ ANLEGGET: Andreas Vogt viste rundt på Vogt Plastic sitt anlegg i Premnitz. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

Vogt Plastic mottar rundt 1/3 av den norske husholdningsplasten som samles inn, og i 2021 utgjorde det 10.748 tonn. Selskapet har til sammen fire anlegg ulike steder i Tyskland, hvor de finsorterer og materialgjenvinner plastemballasje hovedsakelig fra tyske husholdninger, men også plast fra Norge og Sveits.

Vogt Plastic produserer granulat i PE, PP, PS og PO, som brukes i produksjon av nye produkter og emballasje.

NORSK PLASTEMBALLASJE: Denne ballen med plastemballasje kommer fra IRIS Salten og skal finsorteres i ulike plasttyper før plasten materialgjenvinnes til ny resirkulert plastråvare. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

Gjenvinningsprosessen 

Når plastemballasjen kommer til Vogt, blir den først kjørt inn i det som kalles en «shredder», som skjærer opp plasten i mindre biter. 

FINSORTERING: Plasten må finsorteres i ulike kvaliteter, fordi plast har ulike egenskaper og smeltepunkter avhengig av hva slags plast det er. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

Deretter fraktes den på transportbånd gjennom anlegget, hvor ulike NIR-maskiner ved hjelp av infrarød teknologi, fjerner alt uønsket materiale som papir, metall og ikke-gjenvinnbar plast. Deretter blir plasten sortert etter kvalitetene PE, PP, PS og PO.

TRANSPORTBÅND: Plasten sendes rundt på ulike transportbånd, der den går gjennom flere NIR-maskiner som skiller plasttypene og eventuelle andre materialer fra hverandre. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

NIR-TEKNOLOGI: Det er NIR-maskiner som bruker infrarød teknologi til å detektere hva slags plastkvalitet emballasjen er laget av. Når plasten leses som en type kvalitet skilles den fra resten av plasten. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

Plastkvalitetene LDPE og PP-folie går videre til anleggets vaskehall, der forurensinger og matrester blir skylt vekk før plasten smeltes i en ekstruder og blir gjenvunnet til regranulat. HDPE, PP og PS fraktes til anlegget i Rheinfelden og Rickenbach (sør-Tyskland) hvor den materialgjenvinnes.

VASKING: Plasten blir deretter vasket, før den går videre inn i ekstruderingen. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

Nye produkter

Ettersom Vogt Plastic gjenvinner plast fra husholdninger, blir den resirkulerte råvaren de produserer i stor grad brukt i tykkveggende produkter, men også i noe emballasje. På grunn av matsikkerhet og utfordringer knyttet til migrasjon, kan ikke granulatet brukes til å emballere næringsmidler.

REGRANULAT: Slik ser det rykende ferske regranulatet av PO ut. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

Regranulat fra PE kommer hovedsakelig fra emballasjefilm, bæreposer og flasker. Den resirkulerte råvaren er derfor egnet for ekstruderings- og blåsestøpeprosesser. Granulatet fra Vogt brukes som regel til nye flasker, folier/filmer, kabelkapper og rør.  

Regranulat fra PP kommer hovedsakelig fra kopper, brett og flasketopper. Den resirkulerte råvaren er egnet for sprøytestøping. Granulatet fra Vogt brukes som regel til produkter til bilindustrien, oppbevarings- og transportbokser, verktøykasser, emballasje, lister og regnvannshåndtering.  

Regranulat fra PS kommer hovedsakelig fra emballasje brukt til melkeprodukter som yoghurt og rømme. Den resirkulerte råvaren er egnet for sprøytestøping og termoforming. Granulatet fra Vogt brukes som regel til termoformede ark, møbler, plantebrett, kontorhyller og kleshengere.  

Regranulat fra PO (polyolefiner) oppstår under sorteringsprosessen og er en blanding av LDPE og PP-folie. Granulatet fra Vogt brukes som regel til paller, kompostbeholdere, frukt- og grønnsaksbokser, bøtter og kar, dreneringssystemer og plastduker.  

FAKTA:
Vogt Plastic ble etablert av Josef Vogt i 1978. Det er fortsatt et familieeid selskap, med Andreas og Dominik Vogt i ledelsen. I dag har selskapet 300 ansatte og produserer rundt 85.000 tonn regranulat i året. Selskapet har fire anlegg plassert i Rheinfelden, Rickenbach, Rickenbach-Hottingen og Premnitz.