Her samlet de inn flest kilo plast per innbygger

Returselskapet Plastretur har ansvar for å materialgjenvinne utsortert plastemballasje for 326 kommuner i hele landet. I fjor ble det kildesortert og samlet inn over 30.000 tonn husholdningsplast fra disse kommunene.

Det betyr at gjennomsnittsnordmannen kildesorterte 8 kilo plast. Det er likevel noen kommuner som samler inn betydelig mer.

Topper statistikken

– Det er store forskjeller i innsamlingstallene i kommune-Norge. Områdene som skiller seg positivt ut fortjener ros for den jobben de gjør, sier Kristian Nordby som har ansvar for kommuner i Plastretur.

Sirkula IKS har ansvar for innsamling i fire kommuner i Innlandet. I 2022 samlet de inn 13,8 kilo per innbygger, og topper dermed statistikken.

- På Hedmarken har innbyggerne sortert ut plastemballasje i egen plastsekk hjemme i over 20 år nå. Det har gitt en god vane, som sammen med god informasjon om riktig sortering, gjør at innbyggerne på Hedmarken ligger på topp i mengde, sier administrerende direktør Grethe Olsbye i Sirkula.

Da Plastretur gjennomførte kvalitetsrevisjon av SIRKULA i 2022, hadde de en forurensningsgrad på 11,6 prosent, som er litt over landsgjennomsnittet.

Konkrete tiltak gir resultater

RENOVEST og flere av de andre renovasjonsselskapene i Telemarks-området har tradisjon på å samle inn flere kilo per innbygger enn mange andre steder i landet.

– Dette er utrolig hyggelig. Vi har hatt et stort fokus på innsamling og kvalitet på plastemballasje de siste årene, og det er derfor veldig morsomt når det gir utslag, sier daglig leder Tor Helge Gjersund.

Renovasjonsselskapet har flere forklaringer på den positive utviklingen de har hatt de siste årene.

– Den viktigste forklaringen er at Vest-Telemarkingene har vært raske til å omstille seg og tar kildesorteringen på alvor. Selv om vi har satt i gang en rekke tiltak, så ville vi ikke hatt så gode tall om det ikke var mange som ønsket å kildesortere. Så abonnentene fortjener honnør.

Av tiltak RENOVEST har satt i gang er:

Egen beholder til plastemballasje: Plastsekkene ble byttet ut med egne dunker i 2020.

Større dunk til plast: Beholderen til plastemballasje er på 140 liter, restavfallsdunken er 120.

Innsamling fra fritidsboliger: I 2020 ble det innført full kildesortering fra fritidsboliger. Renovasjonsselskapet er halvveis i prosjektet og i løpet av 2023 vil alle fritidsabonnenter i Kvitseid, Seljord og Tokke ha kildesortering.

Sist Plastretur var på revisjon hos RENOVEST var forurensningsgraden 6,6 prosent. Det betyr at plasten som samles inn også har god kvalitet.

På pallen i årets innsamlingsoversikt ligger også Valdres interkommunale renovasjonsselskap. De har i år gått fra 4. til 3. plass.

– Det er selvfølgelig stas å komme på pallen. Bakgrunnen for at Valdres samler inn en stor andel er at vi har innbyggere som er opptatt av resirkulering og som er flinke til å sortere ut plasten. En medvirkende årsak kan være at vi også har fritidsabonnenter som har mulighet til å levere emballasjeplast på en av våre åtte miljøstasjoner, sier daglig leder Hallgrim Berg.

Valdres sin forurensingsgrad var 8,3 prosent ved forrige kvalitetsrevisjon.

Må samle inn dobbelt så mye

Selv om mange kommuner leverer stabilt høye innsamlingstall, er gjennomsnittstallet for lavt – hvis Norge skal nå framtidens gjenvinningskrav.

For å nå kravet om 52 prosent materialgjenvinning i 2030 må det ifølge Plastretur - med dagens emballasjemengder – kildesorteres og samles inn minimum 60.000 tonn plastemballasje fra innbyggerne de har ansvar for. Det tilsvarer et snitt på over 16 kilo per innbygger.

– Vi vet at det er alt for mye gjenvinnbar emballasje som kastes feil i restavfallet. Det får ikke vi tilgang til og dermed får vi ikke mulighet til å gjenvinne det, sier sjefen i Plastretur.

Selv om det fortsatt selges emballasje som ikke er egnet for gjenvinning, så er design for gjenvinning noe stadig flere bedrifter setter høyt på agendaen. Mepex beregnet på vegne av Handelens Miljøfond i 2020 at 65 prosent av plastemballasjen i Norge har god gjenvinnbarhet, omtrent 20 prosent er gjenvinnbart, men mangler etterspørsel, mens rundt 15 prosent ikke er gjenvinnbart.

– Gjennom våre medlemsbedrifter som har tatt Plastløftet, vet vi at siden 2020 har minst 12.000 tonn plastemballasje blitt endret og er nå designet for gjenvinning, sier Ingvaldsen.

PLASTRETUR: Administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen. FOTO: Grønt Punkt Norge

Felles oppdrag

Plastretur må få tak i mer av plastemballasjen som havner i restavfallet, om de skal nå gjenvinningsmålene.

– All plastemballasje vi henter hos kommunene blir sendt til materialgjenvinning, men ikke alt blir materialgjenvunnet, sier Karl Johan Ingvaldsen.

Bakgrunnen er at det underveis i gjenvinningsprosessen sorteres bort annet søppel, matrester og etiketter, i tillegg er det prosesstap og fukt. For husholdningsplast hadde Plastretur i 2022 et fratrekk på 29 prosent etter finsortering.

– Det er både riktig og viktig å gjøre dette fratrekket, men det medfører at vi for å nå en gjenvinningsgrad på 50 prosent for både husholdningsplast og næringslivsplast, er avhengig av at minimum 80 prosent av all plastemballasje som selges i Norge blir samlet inn.

– Er det mulig?

– Ja, men det er utfordrende, sier Ingvaldsen.

Gjennom Forurensningsloven er det hver enkelt kommune som eier plastavfallet som oppstår hos forbruker, og som har ansvaret for å samle det inn. Kommunene får i årene framover også stadig økte krav om utsortering gjennom Avfallsforskriften. Samtidig har Plastretur krav om å materialgjenvinne 52 prosent av plastemballasjen innen 2030.

– Vi har altså en felles krevende oppgave framover. Vi må dra sammen i samme retning – mot mer innsamling og økt materialgjenvinning, sier Ingvaldsen.

Eget anlegg

31.mai ble det kjent at Plastretur sammen med TOMRA skal bygge et nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje i Hobøl.

Anlegget alene vil ikke sørge for økt lokal innsamling, men vil tilrettelegge for en ny nasjonal infrastruktur for sortering og gjenvinning av plastemballasje.