Hva gjør plastemballasjen gjenvinnbar?

For at husholdningsplast kan resirkuleres til ny plast, er vi avhengig av flere. Deg som kildesorterer, bedriftene som har laget emballasjen, gjenvinningsteknologien og markedet for resirkulert råvare.

Brukt plastemballasje kan bli til ny plast, men da er vi avhengig av at:

1. plastemballasjen blir kildesortert
2. plastemballasjen lar seg gjenvinne
3. noen vil kjøpe den resirkulerte råvaren

KILDESORTERES: For å få plasten inn i kretsløpet må den kildesorteres. FOTO: Grønt Punkt Norge

Plastemballasjen blir kildesortert

Det er bare kildesortert emballasje som går inn i kretsløpet og kan bli til ny resirkulert plast. Hvordan du sorterer er avhengig av kommunen du bor i, men felles for alle er at plastemballasje som ikke kildesorteres, blir energiutnyttet i forbrenningsanlegg. Unntaket er innbyggere på nedre Romerike (ROAF) og Stavanger-området (IVAR), som helt riktig kaster plasten sin i restavfallet, hvor det blir sortert ut og sendt til gjenvinning via et lokalt ettersorteringsanlegg.

I 2021 satte Grønt Punkt Norge sine medlemmer 87 791 tonn husholdningsplast på det norske markedet. Bare 37 493 tonn av dette ble sortert riktig av forbruker eller kom fra ROAF og IVAR, og ble dermed sendt til gjenvinning via Grønt Punkt Norge som drifter plastinnsamlingen for Plastretur.

Du som forbruker er dermed med på å gjøre plastemballasjen gjenvinnbar.  

FINSORTERES: Når plasten er kildesortert, blir den finsortert etter plasttype og det som er egnet for gjenvinning sendes videre. FOTO: Grønt Punkt Norge

Plastemballasjen lar seg gjenvinne

Når emballasjen er kildesortert er vi avhengig av at plasten faktisk er gjenvinnbar. Teoretisk er den det så lenge den kan leses av maskinene på sorteringsanlegget, som skiller de ulike plastkvalitetene fra hverandre.

Inneholder emballasjen fargepigmentet Carbon Black klarer ikke alltid den infrarøde teknologien (NIR-maskiner) som skanner plasten å detektere den, og den svarte plasten går til energiutnytting i stedet for materialgjenvinning. Noen sorteringsanlegg klarer imidlertid å sortere ut denne plasten, og derfor er det viktig at du kildesorterer den.

I gjenvinningsprosessen kvernes og smeltes emballasjen om til ny plast, og fordi de ulike plasttypene har forskjellige egenskaper bør denne prosessen skje separat. Derfor blir emballasjen finsortert etter plasttype som PP, LDPE, HDPE, PET og PS først. De ulike plasttypene har for eksempel forskjellig smeltepunkt, og selv om de kan gjenvinnes sammen, blir da kvaliteten dårligere enn om de gjenvinnes hver for seg. LDPE er for eksempel en myk og bøyelig plast, mens PP er hardere og gir stivere plast. Gjenvinnes de sammen mister de sine spesialiserte egenskaper, og bruksområdet blir smalere. Produktene blir da stort sett tykkveggede grove produkter som bøtter, der man hverken trenger den bøyeligheten LDPE gir alene eller stivheten til PP.

Har emballasjen etiketter eller korker som er laget av annen type plast enn hovedemballasjen kan NIR-maskinene lese feil plasttype. Er for eksempel shampoflasken laget i PP, men har en etikett i PE, kan maskinene sortere flasken som PE i stedet for PP som er det den hovedsakelig er laget av.

Plastemballasje som består av en kombinasjon av plast og papir eller plast og metall, er vanskelig å gjenvinne med dagens teknologi, blant annet fordi det er umulig å skille materialene fra hverandre. I tillegg kan maskinene ha problemer med å lese at det faktisk er plast, hvis det er et tykkere aluminiumsbelegg. Noen anlegg klarer likevel å sortere ut denne typen emballasje, og den ender da som samlebetegnelsen «mixed plastic» og kan nyttes i produksjon av grovere produkter.

Plastemballasje som er satt sammen av flere lag plast, ofte kalt «multilayer-emballasje», kan være vanskelig å gjenvinne hvis den er satt sammen av ulike plastkvaliteter. Er for eksempel plastfolien laget ved at flere lag med PP, PE og PET er limt sammen, ender den også som «mixed plastic».

Bakgrunnen for at emballasje som havner i kategorien «mixed plastic» er vanskelig å gjenvinne, handler om det siste punktet at noen vil kjøpe den resirkulerte råvaren.

Bedriftene som selger varer, bør velge emballasje som er best egnet for gjenvinning.

BRUKES IGJEN: For at kretsløpet skal gå rundt, må noen ønske å bruke den resirkulerte råvaren. FOTO: Grønt Punkt Norge

Noen vil kjøpe den resirkulerte råvaren

Når plastemballasjen har blitt kildesortert av forbruker og blitt finsortert etter plasttype på et sorteringsanlegg, gjenstår det viktigste punktet som avgjør om plasten faktisk blir gjenvunnet. Noen må kjøpe den resirkulerte råvaren. Uten en kjøper, er det ikke et marked for råvaren og sorteringsanlegget må sende plasten til forbrenning.

Enkelte plasttyper er mer populære enn andre. De plastfraksjonene som det er lettest å gjenvinne er HDPE hardplast, PP hardplast, og gjennomsiktig LDPE folie. Denne plasten får sorteringsanleggene betalt for å selge videre til gjenvinnere. Sammensatt LDPE folie og OPP folie er mye mindre attraktiv, fordi den gjerne inneholder mye trykkfarger og barrierer, og gjerne er laminater. Dette er plast man ofte må betale gjenvinningsanleggene for å ta imot, men plastmangelen den siste tiden har gjort at gjenvinningsanleggene nå er mer villig til å ta imot også dette. Matemballasje blir sjeldent til ny matemballasje fordi det er strenge regler knyttet til bruk av resirkulert plast i matemballasje. Men ren LDPE folie kan gjerne brukes til ny folie, som bæreposer.

Samlekategorien «mixed plastic» er en blanding av alle typer plast som ikke har blitt sortert ut, og er den plasten det er minst etterspørsel etter. Hvis sorteringsanleggene sorterer ut dette, så er det ikke sikkert at noen gjenvinnere vil ta imot det. Men markedet varierer fra måned til måned, og plutselig er det interesserte gjenvinnere. Derfor er det ønskelig at noe av plasten som går i denne kategorien likevel kildesorteres som plast.

All gjenvunnet plast vil i utgangspunktet ha lavere kvalitet enn jomfruelig. I tillegg er det en generell utfordring at mye jomfruelig plast er billigere enn resirkulert. Da er det enkelt for kjøper å velge jomfruelig plast, framfor resirkulert. For å øke etterspørselen etter resirkulert plast, og utvide markedet gjennomføres det forskjellige tiltak. I Norge har Plastløftet ført til at flere norske bedrifter velger resirkulert plast både i emballasje og produkter. Vi forventer også at det vil komme krav eller fordeler ved bruk av resirkulert råvare både fra EU og norske myndigheter, så her vil bedrifter som er forutseende få en stor konkurransefordel.

Til tross for at det er mye vi er avhengig av for at plasten faktisk blir materialgjenvunnet, så ble 75 prosent av all kildesortert husholdningsplast sendt til gjenvinning i 2021. De 25 prosent som ikke går inn i gjenvinningsprosessen er ikke-gjenvinnbar emballasje og forurensinger (matrester, papir, metall og lignende) som har fulgt med fra innsamlingen lokalt i Norge. I selve gjenvinningsprosessen trekkes det også fra ulike tap som etiketter, lim og fukt.

Skal kretsløpet gå rundt, må noen kjøpe den resirkulerte plasten og bruke den på nytt.

Vi skal gjenvinne mer

Konklusjonen er derfor at det er en del som skal til for at all plastemballasje kan gjenvinnes. Samtidig har myndighetene satt mål om at vi i 2025 skal gjenvinne 50 prosent av all plast. Skal vi nå de målene må alle i kretsløpet bidra. Emballasjeutviklere må velge monomaterialer der det er mulig, og unngå farger, etiketter og lim som skader gjenvinningen. Kommuner og IKS må legge til rette for at det skal være lett for forbruker å kildesortere. Og ved at flere kjøper gjenvunnet plast, blir det også enklere for gjenvinningsbransjen å investere i bedre teknologi, som vil gi bedre kvalitet på gjenvunnet materiale. Dette vil gjøre gjenvunnet plast attraktivt for flere og en god spiral er i gang. Og ikke minst: hver og en av oss kan bidra med å sørge for at vi kildesorterer plastemballasjen vår. For det er her det største tapet er: Plast som ikke er samlet inn kan jo ikke gjenvinnes.