Hvordan gjøre plast verdifull?

Snøhetta-arkitekt, og nå plastentusiast, Stian Alessandro Ekkernes Rossi, vil finne ut av nettopp dette. Prosjektet ‘Plast’ er et av de innovative prosjektene som fikk tildelt støtte fra Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Prosjektets visjon er klar:

-Hvis alle i større grad bruker riktig  plast for sitt formål og bruk, vil vi kanskje en dag ha så store plastressurser tilgjengelig  at vi ikke lenger behøver å produsere jomfruelig plast. Da kan vi lukke sirkelen og bruke plasten som allerede er i omløp. Vi vil tilføre plasten en estetisk verdi for å endre hvordan folk ser på materialet. Plasten gir både fin tekstur og mønster i de gjenstandene man kan lage ut av den. Prosjektet ser på plast som en ressurs med høy verdi. Vi må forstå helheten rundt plast og andre materialer for å kunne fremstille og lage produkt med et godt formål, og derfor dedikerer vi tid og ressurser til å teste og designe. Vi ser på oss selv som  en  nøytral part som vil lære så mye som mulig for å kunne bruke materialet på best mulig måte.

Prosjektet er ambisiøst, men de involverte er realistiske og bruker god tid på selve idéfasen og utvikling. ‘Plast’ ønsker at plast som materiale skal ha verdi og bærekraft, og vil tenke innovativt både gjennom tverrfaglig arbeid og gjennom hvordan man kan begynne å skape gjenstander ut av forskjellige plasttyper.

-For Snøhetta begynte dette med en forespørsel fra møbelprodusenten Fjordfiesta, som ville utvikle et nytt møbel. Vi besøkte lokalene deres og oppdaget at det var mye av det gamle maskineriet som ikke var i bruk. Der var det blant annet store pressmaskiner som stod stille. Vi begynte å eksperimentere med materialer vi kunne presse –  fra alger og kaffegrut til andre materialer som kunne presses til harde gjenstander. Dernest begynte vi å leke med plast, men her støtte vi raskt på vårt første hinder: Hvor får man tak i resirkulert plast? Selger noen i Norge denne råvaren? Dermed  skøt eksperimentet virkelig fart.

I prosessen er de blant annet i dialog med Norner som leder FuturePack-prosjektet (link til FP-sak), samt Grønt Punkt Norge for hvordan man kan tenke design for gjenvinning, og anvendelsesområder på ulike plastkvaliteter.

-Vi tester forskjellige plastkvaliteter som vi smelter og presser til blokker eller plater. Da kan den behandles på samme måte som tre, men det mangler et håndverk knyttet til plasten, noe som gjør det industrielt og fører til feil bruk av det som er en viktig ressurs. Når vi endelig skulle designe noe, ville vi derfor lage noe stort slik at også fremtidige designløsninger kan være lettere å løse. Vi begynte med stuebord av 100% resirkulert plast. Vi designer løsninger til bordet slik at ikke en eneste skrue behøves. Produktet kan dermed gjenvinnes i sin helhet  etter bruk.

Intensjonen bak prosjektet er å endre både forbrukere og industriens syn på verdien av plast. Hvordan skape en holdningsendring og overbevise om at plast har en reell verdi ?

-Dette er et spørsmål vi diskuterer ofte – hvordan kan vi nå folk der ute med vår visjon? Det må bero på en helhetlig materialforståelse og kunnskap, hvor holdning og adferd aktivt vil endre seg. Det å dykke i dypet med et materiale på denne måten, åpner dører for nye steder vi kan bruke materialet. Ikke bare burde vi lage store møbler, men også lage det ut av den mest uønskede plasten for å sette den i et sirkulært omløp. Kan vi få fin estetikk ut av denne, kan vi virkelig skape noe med funksjon og bærekraft – da vil resultatet være endringer i holdning til plast.