Innen 2030 skal Löfbergs emballasje kun bestå av gjenvunnet eller fornybart materiale

Kaffeprodusenten Löfbergs har satt seg et klart mål. Nå deler de tips om hvordan andre bedrifter kan sette seg miljømål.

Det kan være en utfordring for en bedrift å sette miljømål for egen emballasje. Hvilke mål har andre bedrifter satt seg? Og hva skal vi prioritere? Dette er bare noen spørsmål som skaper en terskel for å sette kimamål i en bedrift.

Löfbergs er et av Nordens største familieeide kaffebrennerier, og en av de bedriftene som har tatt steget over denne terskelen flere ganger.

For 25 år siden var de blant annet først i Europa med å fjerne aluminium i emballasjen - denne gangen har kaffebrenneriet satt seg mål om at de innen 2030 bare vil ha emballasje laget av resirkulert eller fornybart materiale.

Tips til målsetting

Löfbergs kvalitets- og holdbarhetsdirektør, Eva Eriksson, gir følgende råd til bedrifter som vil sette seg ambisiøse miljømål.

– Er du usikker på hvordan du skal sette mål, er det en god begynnelse å sette opp et overordnet mål for emballasje og materialer med grunnlag i de globale målene for Agenda 2030, sier Eriksson.

Hun anbefaler å la disse være veiledende for bedriftens langsiktige strategi.

– Det kan skape en tydelig retning som senere kan brytes ned til virksomhetens mål med tilhørende handlingsplaner. Når bedriften kommuniserer målsettingen tydelig, blir det enklere å finne de rette samarbeidspartnerne og bedriftsmodellene som vil nå det samme målet.

Direktøren legger også vekt på evnen til å se det store bildet i planleggingen av nye løsninger for emballasjen.

– Når vi vurderer en ny emballasje visualiserer vi alltid hvordan den fungerer gjennom hele verdikjeden. Fra materialvalg, vår egen produksjon, gjennom logistikk, handel, hjemme hos forbruker og til gjenvinning. Vi tar også hensyn til materialets tilgjengelighet, det vil si om det kan brukes til en stor produksjon. I den vurderingen må vi ta hensyn til økonomiske, ressursmessige og tekniske faktorer.

Löfbergs kvalitets- og holdbarhetsdirektør, Eva Eriksson deler tips for hvordan bedrifter kan sette klimamål.

Slik skal utfordringene løses og målene nås!

Eriksson forteller at det er komplekst å utvikle holdbare emballasjesystemer. Det er mange ulike faktorer å ta hensyn til, og ofte står de i konflikt med hverandre. Det er ikke selvsagt hva som er den beste løsningen, og svaret på plastproblematikken er ikke så enkel som å bare innlede et arbeid for å få vekk all plasten.

– Vi jobber med en rekke ulike innsatsområder som skal finne de beste løsningene for å beskytte produktene våre, samtidig som det tas hensyn til et sirkulært kretsløp. Våre utviklingsprosjekter har som målsetting å minske bruken av plast, ta bedre vare på den plasten som allerede er i omløp og erstatte fossil plast med fornybart materiale. Der det er mulig forsøker vi også å erstatte jomfruelig plast med gjenvunnet plast eller et annet materiale.

Det finnes utfordringer for hvor resirkulert plast kan brukes, men det løser kaffebrenneriet ved å begynne arbeidet der de kan og prøve seg frem.

– I dag er det begrensninger for å kunne bruke 100% resirkulert plast til våre produkter. Når kaffe kommer i direkte kontakt med gjenvunnet plast kan det være risiko for forurensning. På kort sikt fokuserer vi derfor på å  å se på mulig erstatning for den jomfruelige plasten, samt reduksjon der dette lar seg gjøre, for eksempel i indirekte materiale som plasten som er rundt brikker, paller, teip og etiketter. Vi tror at dette er det første steget i riktig retning.

Må øke etterspørselen av resirkulert- og fornybar plast

Samtidig legger direktøren vekt på viktigheten av økt etterspørsel og bruk av resirkulert- og fornybar plast i emballasje der det lar seg gjøre.

– Økt bruk av resirkulert plast stimulerer etterspørselen på gjenvunnet råvare, og gjør det mulig for materialprodusenter å investere i- og utvikle denne delen av gjenvinningsleddet. Problemet i dag er at plast ikke gjenvinnes i stor nok grad, og steget til å kunne gjenvinne plast som kan være i direkte kontakt med matvarer er ennå langt unna. Produsenter av matvareemballasje burde derfor begynne å benytte seg av ytterlag av gjenvunnet plast, mens innsiden av emballasjen kan erstatte den jomfruelige plasten med fornybar råvare.