Kampen om rPET

Stadig flere ønsker å bruke resirkulert plast i emballasje. Det har ført til at rPET har blitt en ettertraktet råvare. Men det er ikke helt uproblematisk.

Skal vi lykkes med et sirkulært kretsløp for emballasje, der resirkulert plast erstatter jomfruelig, er vi avhengig av at etterspørselen økes i takt med innsamlingen og gjenvinningsgraden. De siste årene har det skjedd en tydelig forbedring hvor stadig flere norske produsenter velger resirkulert plast i sin emballasje.  

– Vi er utrolig glade for at blant annet oppslutningen rundt Plastløftet, og et generelt større fokus på økt bruk av resirkulert plast har ført til økt etterspørsel, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.  

POPULÆRT: Slike merker kan man se på stadig flere produkter. FOTO: Istock

Reguleringene for hvilke plastkvaliter som er tillatt å bruke i matkontakt, har ført til at rPET fra pantesystemet har blitt den foretrukne plasttypen når det utvikles matemballasje i resirkulert plast. I tillegg har rPET blitt populært til emballering av såper, kremer og det brukes til og med i klær. 

Bruk av rPET blir også et av temaene under neste Plasløftet-samling 19. oktober.
Meld deg på her!  

Hva er utfordringene? 

Hvorfor er det problematisk at det blir brukt rPET fra pantesystemet til annen emballasje enn drikkeflasker?  

– Det er litt sammensatt, men det handler hovedsakelig om at det i dag ikke finnes et like godt gjenvinningssystem for PET utenfor pantesystemet. Dermed tar man PET som kan gjenvinnes igjen og igjen ut av kretsløpet, og bruker det i emballasje som i mindre grad blir gjenvunnet, sier Sina Lystvet som er fagansvarlig for materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge.  

For å forstå problematikken må man vite hvordan PET-gjenvinningen fungerer i dag.  

I overkant av 30 prosent av all plastemballasje er laget av PET, og 70 prosent av dette er PET-flasker. I Norge kan alle PET-flasker som inneholder drikkevarer pantes i Infinitum sitt system. Da blir flaskene materialgjenvunnet og brukt til produksjon av nye PET-flasker, som igjen kan gå inn i pantesystemet når de er brukt.  

PET I EMBALLASJE: I dag ser markedsandelen til PET-emballasje slik ut i Europa. SKJERMBILDE: Rapporten «How  Circular is PET», Zero Waste Europe/Eunomia 

For annen PET-emballasje, og særlig PET-brett er dessverre ikke det sirkulære kretsløpet like lukket foreløpig.  

Hvorfor blir ikke PET gjenvunnet på lik linje utenfor pantesystemet?  

– Det er flere grunner til det. For det første er det fortsatt ikke så mye annen plastemballasje som består av PET, noe som gjør at volumene som samles inn er så lave at det ikke alltid er attraktivt nok for gjenvinnere å satse på gjenvinning av denne plasttypen. I tillegg er selve gjenvinningen teknisk krevende og plastemballasje i form av PET-brett er ofte tilsatt noe PE. Det er også en utfordring at rPET fra brett ikke blir like klar som rPET fra flasker, sier Lystvet. 

Blant annet skaper PET-brett mer «fines» i gjenvinningen, som betyr at det blir dannet mer plaststøv i gjenvinningsprosessen enn når flaskene gjenvinnes. Det bidrar til at det er mer teknisk krevende å gjenvinne brett.  

MER GJENVINNING: Flere gjenvinnere ønsker å gjenvinne PET fra blant annet PET-brett. FOTO: Istock

Teknologi på gang 

I teorien egner PET seg godt til gjenvinning, derfor har det de siste årene vært satt i gang flere initiativer for å øke gjenvinningen, spesielt av PET-brett.  

– Ettersom rPET har blitt en etterspurt råvare, har den også fått høyere verdi. Derfor er stadig flere interessert i å gjenvinne PET nå enn tidligere. Gjenvinnere som Cirrec, Wellmann og Sulayr er aktører som blant annet satser på å utvikle bedre gjenvinningsløsninger, sier Sina Lystvet.  

Samtidig vil det ta tid å bygge opp nok kapasitet, og det vil i første omgang være PET-brett i monomaterialer som vil være interessant for gjenvinnere.  

– Det positive med økt etterspørsel og bruk av resirkulert plast, er at det også tvinger fram nytenkning, innovasjon og bedre gjenvinningsteknologi, sier Lystvet.  

Hun legger også til at PET egner seg godt til kjemisk gjenvinning gjennom depolymerisering, men også ved denne gjenvinningsformen er det utfordrende om det ikke er mono-PET.  

PET-GJENVINNING: På Heia i FET ligger Infinitum sitt gjenvinningsanlegg for PET-flasker. De er også opptatt av at flasker fortrinnsvis skal resirkuleres til flasker. FOTO: Infinitum

Hvordan løser vi utfordringene? 

Betyr utfordringene at vi skal slutte å bruke rPET til all annen emballasje enn til drikkeflasker?  

– Ikke nødvendigvis. Det vi er opptatt av er at man tar en vurdering før man velger rPET fra pantesystemet i emballasjen. For mange handler det kanskje om at det er det letteste valget, og ikke det beste eller eneste som er mulig, sier Lystvet.  

Hun er klar over at utfordringene med tanke på å bruke resirkulert plast til matkontakt, er bakgrunnen for at mange velger rPET i matemballasje. Hennes største oppfordring går derfor til alle som bruker rPET til å emballere produkter som ikke er like strengt regulert som næringsmidler:  

– Sjekk alternativene som finnes der ute. Vær nysgjerrige når dere blir presentert for emballasje i rPET og etterspør hvilke andre alternativer som finnes. Ofte er rPP et vel så godt alternativ.  

Selv om det bare er mekanisk gjenvunnet rPET fra pantesystemet som i dag er et lukket system og dermed er godkjent til bruk i direktekontakt med mat, betyr ikke det at det er den eneste resirkulerte plasten som kan brukes til matemballasje. Her er noen tips til å øke bruken av annen resirkulert plast:  

• Hva med kjemisk gjenvunnet plast? Sjekk hva som er mulig innenfor ny teknologi. Kjemisk gjenvunnet PP er godkjent for matkontakt selv om mekanisk gjenvunnet PP ikke er det. 
• Er det nødvendig med 100 % resirkulert emballasje? Det er med dagens regelverk fullt mulig å bruke rPP og rPE som mellomsjikt, så lenge kravene til migrering tilfredsstilles.  

Tine utviklet nylig et rømmebeger i kjemisk gjenvunnet PP i samarbeid med emballasjeprodusenten Berry. Mens Findus sammen med Trioworld fikk Plastløftet-prisen for i utviklingen av plastemballasje til kanelboller, der de brukte rPE som mellomsjikt.  

EU har satt seg mål om at det innen 2030 skal være 30 prosent resirkulert plast i alle drikkeflasker, og mye tyder på at krav om andel resirkulert også vil komme på annen plastemballasje.  

– Noen ganger er litt bedre enn ingenting, for realiteten er at om alle ønsker 100 prosent resirkulert emballasje, så er det ikke nok resirkulert plast i markedet til alle, slik innsamlings- og gjenvinningsgradene er i Europa i dag, sier Lystvet og legger til:  

– Vi oppfordrer selvfølgelig alle til å bruke resirkulert plast der det er mulig, samtidig er det viktig å ha en helhetlig strategi bak valgene man tar. Økt kunnskap om markedet for gjenvunnet plast vil være verdifullt og gjøre flere i stand til å ta gode og veloverveide beslutninger.  

Sina Lystvet understreker også at rPET som ikke kommer fra pantesystemet, utelukkende er positivt å bruke. 

Trenger du råd eller tips, er det bare å ta kontakt med oss i Grønt Punkt Norge