Lærerikt ombruksprosjekt i Århus
I slutten av august inviterte Grønt Punkt Norge og GS1 til studietur i Århus, for å se hvordan Tomra sitt pantesystem for take away-drikkekopper fungerer.
Det kommer stadig flere krav til dagens produsenter, og et av kravene som kommer er mer bruk av ombruksemballasje. I dag er markedet for dette lite, og mange produsenter føler at det er mye som gjenstår for å få på plass gode ombrukssystemer for emballasje.
For å bidra til mer innsikt og inspirasjon arrangerte derfor Grønt Punkt Norge og GS1 Norway studietur til Danmark, hvor et ombruks-initiativ for kopper har fått mye oppmerksomhet.
Samarbeid mellom næringslivet og kommunen
Et mye omtalt pilotprosjekt innen ombruk er Tomra Reuse sitt treårige prosjekt i Århus. Her har det norske industriselskapet inngått samarbeid med Århus kommune, hvor de tilbyr pant av take away-kopper og ølkrus som selges ved ulike kafeer, restauranter, barer og butikker over hele byen.
Konseptet er at du kjøper drikke i en ombrukskopp og betaler pant. Når koppen er tom, panter du den i en av byens 25 panteautomater og får tilbake 5 kroner. Koppene samles inn og fraktes til et vaskeri, før de kommer tilbake til kafeene og kaffebarene som er med i prosjektet.
– Dette er et spennende prosjekt som flere norske kommuner allerede har vist interesse for. Derfor er det også viktig at norske aktører blir kjent med prosjektet, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.
Norske muligheter?
I Norge selges det millioner av take away-kaffe hvert år, i tillegg til annen drikke. Derfor kan Århus-prosjektet være viktig læring og inspirasjon til norske produsenter, med tanke på hvordan de kommende kravene til ombruksemballasje kan implementeres i Norge.
Blant deltakerbedriftene var Skanem, AION, NorgesGruppen, Kezzler, NorEngros, Reitan Convenience, DSS, Huhtamaki og Lyreco.
– Det var en veldig lærerik studietur og prosjektet viser bærekraft i praksis og satt i et effektivt system. Et flott eksempel på et innovativt samarbeid mellom offentlige myndigheter og bransjeaktører, sier Anne Melnes som er leder prosjekt og bærekraft i NorEngros.
Prosjektet i Århus startet opp i 2024 og varer i tre år. Etter den innledende fasen, som fokuserer på kopper til varm og kald drikke, er planen å utvide til å omfatte flere typer take away-emballasje.
Hittil er erfaringene i prosjektet positive, selv om det praktiseres litt forskjellig hos de ulike serveringsstedene. Hos enkelte utsalgssteder kan man velge mellom engangs- eller ombruksemballasje, mens hos andre er det kun ombrukskopper og glass tilgjengelig. I dag er både innsamlingen og selve vaskingen ganske manuell, men det kan endres hvis volumene øker.
– For oss i AION var det spesielt nyttig å se hvordan et ombruksystem kan fungere i praksis. Fra å teste hvor enkelt uthenting av kopp er i café, og så kunne sømløst pante koppene i et stort antall pantemaskiner i bybildet - til å observere TOMRA sin effektive innsamling og vask for ny gjenbruk, sier Kristina Dypvik Skants.
Krav til ombruksemballasje
I den nye emballasjeforordningen (PPWR) som trolig trer i kraft rundt årskiftet 2024/2025 i EU og i midten av 2026 i Norge, stilles det konkrete krav til mer ombruksemballasje. I første omgang skal en viss andel av transport-, gruppe- og drikkeemballasje bli ombrukbar, innen 2030. Det skal også fases inn ombruksemballasje i take away og HORECA-sektoren.
19. november kl.09.00 arrangerer Grønt Punkt Norge et webinar om ombruk og hvilke krav og regler som kommer. Meld deg på her!
Ønsker du mer av dette? 👋
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.
