Norske bønder må ta ansvar for at plasten deres ikke havner i vassdrag, men blir forsvarlig håndtert på gjenvinningsanlegg.
Hvert år blir rundt 13.500 tonn landbruksplast brukt av norske bønder til blant annet rundballer, gjødselsekker og fiberduker. NORCE-instituttet sin plast-rapport fra 43 elver på Vestlandet, slår fast at en betydelig mengde av plasten i norske elver stammer fra landbruket og særlig rundballer.
– Dette bekymrer oss, sier kommunikasjonsansvarlig næringsliv Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge.
For norske bønder er faktisk i verdensklasse når det gjelder å levere plast til gjenvinning. I 2019 ble 86,6 prosent av landbruksplasten materialgjenvunnet. Til sammenligning var tallet 33,5 prosent for husholdningsplast.
For returselskapet er det viktig at flest mulig i landbruket har mulighet til å levere plasten sin gratis til lokale innsamlere.
– Derfor betaler vi innsamlere vi har avtale med, for at de skal ta i mot landbruksplast gratis. Det er et landsdekkende tilbud, men Norge er et langstrakt land og vi jobber hele tiden for å få best mulig dekning, sier Martinsen.
Hvorfor havner likevel så mye i naturen?
– Selv om mange er flinke, er det dessverre ikke alle som tar like stort ansvar. Plasten er heller ikke nedbrytbar, så dagens forsøpling kan være resultat av gamle synder.
Det er viktig at bonden tar ansvar, og mye kan løses ved noen enkle grep:
– Mye kan enkelt forhindres ved at man sørger for at rundballene ikke blir plassert i utsatte områder for vær og vind, og ikke i nærheten til vassdrag. I tillegg er det viktig at bonden tar seg litt ekstra tid til å sikre at endestykket på rundballen er godt festet og ikke løsner og endre som forsøpling, sier Arve Martinsen.
Innsamling og gjenvinning av landbruksplast er egentlig en kortreist suksesshistorie. Nesten 90 prosent av plasten som det betales miljøgebyr for blir samlet inn, og selve materialgjenvinningen foregår hovedsakelig i Norge ved Norfolier Green Tecs fabrikk i Folldal.
– Her blir den til bæreposer og avfallsekker. Norfolier sin fabrikk trenger råstoff til sin produksjon av disse varene, og det råstoffet har landbruket, sier Martinsen.
Han legger også til at sammenlignet med en del av husholdningsplasten, er landbruksplasten ensartet som gjør den godt egnet til gjenvinning.
Selv om landbruksplasten fortsatt er en etterspurt vare, så har også den blitt rammet av det dårlige markedet for resirkulert plast. Tidligere var det mange innsamlere som på eget initiativ hentet landbruksplasten hjemme hos bøndene. Det er ikke lenger lønnsomt, og derfor har tilbudet frafalt enkelte steder, mens andre har sett seg nødt til å ta seg betalt for tjenesten.
Den største utfordringen med landbruksplast, er at den hovedsakelig oppbevares ute på jordene. Dermed er risikoen større for at den kommer på avveie.
Derfor har Grønt Punkt Norge i samarbeid med NIBIO startet et forskningsprosjekt der bionedbrytbar plast i landbruket skal forskes på.
Kan bionedbrytbar landbruksplast være en løsning?
– Det er det vi ønsker å finne ut av. Vi vet for lite om hvordan denne plasten, som i prinsippet skal komposteres når den pløyes ned, faktisk oppfører seg. Blir den helt nedbrutt eller ender man opp med mikroplast, sier Arve Martinsen.
Fakta om gjenvinning av landbruksplast
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.