Nei til unødvendig plastemballasje! Men hva er unødvendig?

Du har kanskje nylig blitt invitert av en felles Facebook-venn om å signere et opprop mot unødvendig plastemballasje? Nesten 30 000 har til nå signert kampanjen på underskrift.no. Vi heier selvfølgelig på miljøengasjementet, men er dette egentlig bra for miljøet?

Du har kanskje nylig blitt invitert av en felles Facebook-venn om å signere et opprop mot unødvendig plastemballasje? Mer enn 50 000 har til nå signert kampanjen på underskrift.no. Vi heier selvfølgelig på miljøengasjementet, men er dette egentlig bra for miljøet?

Vi er helt enig i at «unødvendig plastemballasje» er noe vi kan klare oss uten. Men herfra sporer dessverre dette oppropet av – og konsekvensen av forslaget er faktisk direkte miljøfiendtlig.

Matsvinn er det største problemet
Det finnes mange eksempler på unødvendig plastemballasje, men det er ikke i frukt- og grønnsaksdisken du finner disse. Stikkordet er matsvinn. Emballasje spiller en vesentlig rolle for å begrense matsvinn. I Norge kaster vi hvert år over 350 000 tonn mat som burde vært spist, og mer enn 230 000 tonn av dette skjer hos forbrukere. 25 prosent av dette er frukt og grønnsaker. Denne sløsingen utgjør verdier for ufattelige 20 milliarder kroner. Til dette knytter det seg også store miljøbelastninger og etiske dilemma.

Plast er en liten del av miljøregnskapet
For å starte med miljøaspektet: Fem ganger så mye energi går i snitt med til å produsere maten, som til emballasjen. Når folk oppgir grunn til at de kaster mat er en viktig årsak feil eller mangelfull emballering. Dette gir maten skader og kortere holdbarhet. Det betyr at mer mat med mindre eller uten emballasje også fører til at vi kaster enda mye mer mat enn vi gjør i dag.

Plast tar vare på maten
Ta to typiske eksempler – agurken og salathodet. De er gjerne pakket i plast, og noen ergrer seg over det. Hvorfor er det slik at frukt og grønt pakkes i plast?

Både agurken og salathodet består av 96-97 prosent vann, og plasten rundt den gjør at den bevarer fuktigheten, og dermed holdbarheten. I tillegg beskytter plasten mot støt- og trykkskader under transport – og i butikk. Tenk på at grønnsakene i de fleste tilfeller har en ganske lang reise bak seg før de havner på kjøkkenbenken din. På samme måte som du har opplevd at agurken framskynder tomatenes råtningsprosess når de ligger på samme fat, vil heller ikke butikkene og grossistene at frukt og grønnsaker skal ha direkte kontakt mellom seg. Et tredje eksempel; Bama kan rapportere om hele 75 prosent mindre svinn på druer etter at de begynte å pakke dem i plast.

Er du en klemmer?
Vi unner så mange som mulig anledningen til å handle uemballert og kortreist mat. I vårt langstrakte land er dette likevel de færreste forunt. For dem som har denne anledningen hviler det også et viktig ansvar for å redusere matsvinnet. Det går ut på å også velge de varene som er spisemoden for å unngå svinn i butikken, og samtidig unngå å klemme på frukt og grønnsaker i jakten på de beste varene. På den måten kan du i hvert fall sørge for at butikkens svinn fra uemballerte produkter ikke overstiger de plastemballerte produktene.

Om årsaken til at du ergrer deg over plastemballasje rundt frukt og grønnsaker er basert på engasjement for miljø og klima, er altså ergrelsen og irritasjonen helt unødvendig. Noe ekstra avfall i form av mer plastemballasje er bedre for miljøet og med på å forebygge matsvinn. Sørg for å kildesortere plastemballasjen. Da holder du plasten i kretsløpet og sørger for at så mye som mulig av den blir til nye produkter.