​Ny bæreposeavgift er ingen miljøavgift

I Norge tar næringslivet selv ansvar for at den emballasjen de sender ut på markedet blir forsvarlig gjenvunnet. Dette er forankret i en bransjeavtale næringslivet har inngått med miljømyndighetene og er et ansvar de har tatt gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge i snart 20 år.

Over 80 prosent av alle poser gjenbrukes som avfallsposer. Her fra Oslo kommunes sorteringsanlegg på Klemetsrud.

I Norge tar næringslivet selv ansvar for at den emballasjen de sender ut på markedet blir forsvarlig gjenvunnet. Dette er forankret i en bransjeavtale næringslivet har inngått med miljømyndighetene og er et ansvar de har tatt gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge i snart 20 år.

Nylig ble det klart at alle handleposer ble lagt på slakterbenken for å få statsbudsjettet til å gå opp. Dette til tross for at et samlet næringsliv har formidlet det ukloke i dette. Kommunale avfallsselskaper over hele landet er bekymret for forbrukernes tilgang på handleposer som brukes både til restavfall og ikke minst oppsamling av plastemballasje til gjenvinning. Miljøorganisasjoner uttaler at den nye avgiften ikke motiverer verken til bruk av fornybare ressurser eller godskriver den mengden poser som enten materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Den samme bekymringen deles av store dagligvarekjeder som ikke ser at de får godskrevet miljøvennlige valg.

I 2008 var en tilsvarende diskusjon oppe i den rødgrønne regjeringstiden med Erik Solheim som miljøvernminister. Da tok man seg heldigvis tid til å utrede en eventuell bæreposeavgift. Miljødirektoratet (den gang SFT) gjennomførte en analyse som konkluderte med at bæreposer ikke er et miljøproblem i Norge. Analysen står ved lag i dag. Undersøkelsen viste at over 80 prosent av alle poser gjenbrukes som avfallsposer enten til restavfall, plastemballasje eller retur til butikk og miljøstasjoner hvor de også blir samlet inn. 15 prosent av posene ble i 2008 materialgjenvunnet. 

Den gang hadde under 70 prosent av Norges befolkning tilbud om plastinnsamling. Dette har på 6 år økt til over 90 prosent. Vi kan dermed konkludere med at en enda større del av posene materialgjenvinnes i dag. Den lille, men problematiske andelen som dessverre havner i naturen eller sjøen som forsøpling må vi angripe på en hel annen måte. Her må betydelig holdningsendring inn hos noen nordmenn. Og den kommer ikke med en posepris på kr. 2,50 – i alle fall ikke når summen på kanskje en milliard kroner går rett inn i en fiskalavgift – en avgift som på ingen måte er øremerket gode miljøtiltak og arbeid mot forsøpling.

Grønt Punkt Norge AS er en non-profit organisasjon som forvalter det ansvaret næringslivet har tatt for emballasjen. Vi sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje og drikke- og emballasjekartong. Bedrifter som sender emballasje ut på det norske markedet betaler et vederlag til Grønt Punkt. Dette vederlaget går i sin helhet til innsamling, gjenvinning og kommunikasjon.