Ny forskrift skal sikre like konkurransevilkår

Forskriften har som mål å regulere og sikre like konkurransevilkår mellom returselskaper og sikre at alle tar sin del av miljøansvaret for emballasje.

1. september trådte hoveddelen av kapittel 7 i avfallsforskriften i kraft. De resterende punkter § 7-5, §7-8 og §7-9 vil tre i kraft 1. januar 2018.

Forskriften har som mål å regulere og sikre like konkurransevilkår mellom returselskaper, sikre at alle tar sitt ansvar for emballasjen og at EU direktivet for emballasje oppfylles. Alle returselskaper må i løpet av høsten søke om godkjenning etter kriterier som fastsettes av Miljødirektoratet. Et godkjent returselskap skal sørge for at det både samles inn og gjenvinnes emballasje iht. det deres medlemmer settes på det norske markedet – både fra husholdninger og fra næringsliv, at dette gjøres løpende og over hele landet og at den emballasjen som er samlet inn blir forsvarlig gjenvunnet. Dette har i alle år vært rettesnorer for vår drift. Med hensyn til siste punkt er Grønt Punkt Norge omfattende sporbarhetskartlegging på plastemballasjen meget godt mottatt hos miljømyndighetene, se egen sak.

Emballasje skal bli enklere å gjenvinne

I forskriften står det også at produsenter av emballasje og emballerte varer skal jobbe med avfallsforebygging. , I Norge retter vi nå innsatsen mot avfallsreduksjon. Dette inkluderer varene som emballasjen skal beskytte – samt emballasjens gjenvinnbarhet. I de frivillige bransjeavtalene fra 1994 var optimering av emballasje et eget punkt, men dette er nå utvidet til å omfatte varene som skal beskyttes og på denne måten hindre svinn. Et eksempel på et godt og gjennomtenkt tiltak for avfallsforebygging er porsjonsbegerne for blåbær som BAMA lanserte i fjor. Nyvinningen gir en reduksjon på 15 kilo plastemballasje for hvert tonn med bær som selges. Samtidig gir begrene bærene bedre beskyttelse mot støt – og lokket åpner seg ikke i handleposen. Det betyr at færre blåbær ender i avfallsdunken og svinn i butikk alene er redusert med 30-40 %.

Alle skal med – Grønt Punkt er fortsatt et viktig symbol

En produsent eller importør som tilfører markedet minst 1 000 kg av en emballasjetype per år skal finansiere innsamling, sortering, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall gjennom et godkjent returselskap. Bruk av Grønt Punkt på emballasjen er som tidligere et bevis på at produsenten eller importøren tar sitt ansvar gjennom et landsdekkende og skikkelig system, og er minst like viktig med ny forskrift. Grønt Punkt Norge har hovedlisens i Norge for Grønt Punkt-merket og for at merket skal ha verdi som forbrukerinformasjon og miljøsymbol, er det viktig at det stilles krav til hvem som kan bruke merket. Av hensyn til merkets integritet er det viktig at dette håndheves slik at krav i ny emballasjeforskrift oppfylles.

§ 7-5, §7-8 og §7-9 i Avfallsforskriften trer i kraft 1. Januar 2018

Alle bedrifter som importerer eller produserer emballerte varer skal innen 1. januar 2018 ta sitt ansvar for den emballasjen de sender ut på markedet. I følge våre beregninger er det omlag 10-12% av all emballasje det ikke tas ansvar for i dag, enten fordi bedriften ikke er kjent med ansvaret eller fordi ansvaret så langt har vært basert på såkalt frivillighet.

Fra og med 1. januar er det et krav til de da godkjente returselskapene å ”samle inn, motta og behandle” emballasjeavfallet, noe vi har gjort i mer enn 20 år.