Ny guide: Design for kildesortering

7 trinn til bedre kildesortering. Guiden gir våre medlemmer råd og veiledning som øker sannsynligheten for at emballasjen går inn i kretsløpet.

Stadig flere produsenter prioriterer design for gjenvinning, og sørger for at emballasjen deres har høy gjenvinnbarhet når de velger emballasje til sine produkter. Det bidrar til at mer og mer emballasje kan materialgjenvinnes. Dessverre blir likevel altfor lite gjenvunnet, hovedsakelig fordi det ikke blir kildesortert av forbruker.

– I fjor ble 52 000 tonn plastemballasje og 28.000 tonn kartongemballasje sendt til forbrenning av forbruker, i stedet for inn i kretsløpet. Når mer og mer emballasje designes for gjenvinning må vi også se på hvordan vareprodusenten kan få enda flere til å kildesortere emballasjen, sier utviklingssjef Johannes Daae i Grønt Punkt Norge.

Dette er bakgrunnen for den nye guiden «Design for kildesortering».

Se guiden her!

Last ned en utskriftsvennlig kortversjon her (pdf).

Atferdsvitenskap og design

Design for kildesortering handler om å sette en del selvfølgeligheter i system, der målet er å hjelpe emballasjedesignere med å få oversikt over hva som påvirker kildesorteringen. Ved hjelp av syv trinn, og en oversikt over vitenskapen og forskningen som ligger bak, håper Grønt Punkt Norge guiden kan være et godt hjelpemiddel for medlemmene.

– God merking og å unngå kombinerte materialer er to områder guiden tar for seg, noe mange allerede er oppmerksomme på. Samtidig setter vi søkelyset på hvordan atferdsvitenskap også påvirker oss når vi skal kildesortere, og hvordan det kan brukes i designfasen, sier Daae.

7 trinn: Alle trinnene er ikke like relevant for alle, men kan være en grei huskeliste å gå gjennom. Foto: Skjermbilde

Kildesortering krever en innsats av forbruker, og selv om det for mange er en veletablert vane som skjer automatisk, er det ikke slik for alle. Både erfaring og forskning viser at desto lettere emballasjen er å kildesortere, jo mer øker sannsynligheten for at den blir sortert.

– I guiden peker vi blant annet på at emballasjen må være enkel å tømme eller rengjøre. Den bør være lett å komprimere så den tar minst mulig plass hjemme hos folk. Og består den av kombinerte materialer bør de være enkle å skille, sier utviklingssjefen.

Et annet viktig punkt er motivasjon. Noen forbrukere trenger bare et dytt i riktig retning, og emballasjen er et godt sted for å motivere til kildesortering.

– Dette ser vi allerede flere gjør. Og i guiden har vi samlet flere eksempler i hvert trinn som kan være til inspirasjon for andre, sier Daae.

Gode eksempler: Guiden inneholder flere eksempler til inspirasjon. Foto: Skjermbilde

21. september ble guiden lansert i webinaret «Kan emballasjedesign og atferdsvitenskap forbedre kildesorteringen?»

Her deltok også Christian Klöckner (professor ved NTNU) med foredraget «Atferdspsykologi og kildesortering», Helén Williams (docent ved Karlstads Universitetet) med foredraget «Hvordan påvirker emballasjedesignet kildesorteringen?» og forskerne Marie Hebrok, Harald Throne-Holst og Nan Zou Bakkeli ved SIFO, OsloMet presenterte den nye studien «Hva påvirker kildesorteringen i norske kommuner?»

Se opptaket fra webinaret her:

Forlengelse av Design for gjenvinning

Grønt Punkt Norge har lenge oppfordret og veiledet medlemmer til å gjøre emballasjeendringer som øker gjenvinnbarheten. Mange av de grepene går hånd i hånd med design for kildesortering.

Å velge emballasje i monomaterialer er et eksempel. Det er positivt for gjenvinningen, men det øker også sannsynligheten for at emballasjen blir kildesortert.

– Ikke alle ser etter emballasjemerkene. Hvis emballasjen består av flere materialer øker sjansen for forvirring. Er det i tillegg flere materialer som det er vanskelig å skille fra hverandre, så er det lettere for forbruker å kaste den i restavfallet enn å sortere den riktig, sier Johannes Daae.

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om guiden eller nettsiden. Ta kontakt med oss.