I årets holdningskampanje fra Grønt Punkt Norge går vi tilbake i tid for å forklare det fantastiske retursystemet vi har for emballasje. Bli med og del filmene du også.
I filmene som er laget til årets nasjonale kampanje, har Grønt Punkt Norge tatt et nytt kreativt grep for å motivere flere til kildesortering.
– Vi har i mange år spilt på humor, og har i tillegg vært heldige å få med oss kjente tv-fjes som både har bedt folk «ta seg sammen» og forsikret om at «gjenvinningen fungerer». I år gjør vi noe nytt, og i stedet for at en kjent personlighet fronter kampanjen formidler vi heller budskapet i et historisk perspektiv, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.
70-TALLET: Filmen om plastemballasje finner sted på 70-tallet, og dermed startet jakten på emballasje fra dette tiåret. FOTO: Grønt Punkt Norge
Filmene som fra uke 41 til 46 vil gå på lineær tv, kino, sosiale medier, digitale medier og nett-tv, finner sted i fire ulike tidsepoker. Felles for dem alle er at det er i en tid hvor returordningen for emballasje ikke var etablert.
– Hovedmålet vårt med kampanjen er å opplyse og endre holdninger som resulterer i handlingsendring. Vi ønsker å motivere flere til å kildesortere emballasjen sin, og takke dem som allerede gjør det. Samtidig har vi over tid også sett et behov for å fortelle at våre medlemsbedrifter, som setter emballasje på markedet, tar økonomisk ansvar for det retursystemet vi har i dag, sier Ljøstad.
Hovedbudskap er derfor at det nå finnes gode retursystemer for emballasjen og alt forbruker må gjøre er å kildesortere den riktig.
Utfordringen har imidlertid vært å fortelle budskapet fortrinnsvis på 30 sekunder.
GAMLEBYEN I FREDRIKSTAD: Filmen om metallemballasje er spilt inn i Gamlebyen i Fredrikstad. Her er regissør Patrik Syversen klar for opptak sammen med Mikkel Bratt Silset i rollen som kusk. FOTO: Grønt Punkt Norge
– Sammen med Alexander reklamebyrå, produsent Fredrik Pryser og regissør Patrik Syversen mener vi at vi har klart det. Resultatet er fire flotte filmer som hver er produsert i 60-, 30- og 15- og 6-sekundere. For alle formater og flater, sier kommunikasjonssjefen.
Ønsker du å dele kampanjen? Alle filmene (60 sekunder) finner du på Youtube – her!
Vi kommer også til å dele dem på våre sosiale medie-kanaler de neste ukene.
I tillegg til kampanjen har vi også laget en sorteringsquiz på snapchat. Vi håper du tar utfordringen, og deler den med andre.
Som nevnt har ideen bak kampanjen vært å gå tilbake i tid, den gang den spesifikke emballasjen for alvor inntok samfunnet, men lite ble resirkulert.
Konseptet er utformet av Alexander reklamebyrå hvor konsulent har vært Marius Wold og kreativt team Ying Hau og Jeppe Kristoffersen.
På slutten av 1800-tallet reiste Fritjof Nansen med Fram over Polhavet. Med seg hadde han blant annet nymotens hermetikk. Hjemme i Norge var også hermetikken kommet til butikkene, men spørsmålet var hva man skulle gjøre av den etterpå. I mai i år stengte vi av gamlebyen i Fredrikstad og spilte inn vår nye film som retter spørsmål nettopp mot denne utfordringen. Filmens hovedperson, en snakkesalig kusk spilt av Mikkel Bratt Silset, peker på at det er flott at maten holder seg lenger, men at vareprodusentene burde ta ansvar for at metallet kan brukes om og om og om igjen. Et slikt retursystem har vi nå, og vi oppfordrer alle til å bruke det.
Vi beveger oss videre til 30-tallet hvor merkevarene for alvor gjorde sitt inntog og produsentene hadde behov for å formidle det på emballasjen. Kartong viste seg ideelt for formålet. På datidens Sunlight Sepe-kartonger ble det nettopp pekt på at man skulle se opp for falske kopier. I vår historie tømmer to lysskye individer et lager med Sunlight Sepe, men for å unngå å bli tatt, må emballasjen fjernes. Lovens lange arm innhenter dem og dialogen peker på at her burde de flotte fibrene i esken bli brukt på nytt, og at vi må få på plass et system for å ta hånd om dette.
På slutten av 50-tallet kom drikkekartongene til Norge og i 1967 var alle melkeflasker byttet ut med nymotens melkekartonger. Dette vakte skepsis hos mange, for var melken like god og holdbar tro? Ektemannen, spilt ut av Anders T. Andersen, kommer uventet hjem fra kontoret og finner sin kone i seng med varebudet. Surrealistisk nok, som mange av datidens filmer, dreier ikke filmen seg om utroskapet, men om hva man bør gjøre med kartongen når den er tom og dermed ta vare på råvarene.
På midten av 70-tallet inntok filmduoen Wam og Vennerød det norske lerretet. Samtidig inntok stadig mer plastemballasje den norske husholdningen. Vi har latt oss inspirere av duoens mørke sosialrealisme og laget en film om plastemballasje med sterke generasjonskontraster og hvor mor, spilt av Gina Cornelia Pedersen, står midt i konflikten. Den opponerende sønn kommer hjem og uttrykker stor frustrasjon over forbruket av plast og foreslår at produsentene bør ta ansvar for å få denne gjenvunnet. Slett ingen dum idé.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.