Nytt utsorteringskrav fra 1. januar

Innsamlere, bedrifter, institusjoner og kommuner må sammen forberede seg på de nye utsorteringskravene for husholdningslignende avfall som kommer i 2023.

Fra 1. januar kan ikke dagligvarebutikker eller næringsvirksomheter kaste gjenvinnbar plastemballasje i restavfallet. Da blir det påbudt å sortere husholdningslignende mat- og plastavfall for alle virksomheter.

Det er Avfallsforskriften kapittel 10 som blir endret ved nyttår. Det innebærer nye utsorteringskrav for alle offentlige og private virksomheter og institusjoner som produserer husholdningslignende avfall. For næringslivet er det spesielt §10a-5 som blir viktig å forholde seg til.

NY FORSKRIFT: Slik ser deler av forskriften ut. Den trer i kraft 1.1. 2023. Skjermdump: Lovdata

 Spesielt for dagligvarehandelen vil regelendringen føre til flere og nye rutiner rundt avfallshåndtering.

– Nå kan ikke butikkene kaste emballerte varer i restavfallet lenger. Det betyr at plastemballasje og mat må sorteres hver for seg. Butikkene må dermed gjøre som forbruker gjør hjemme, og sørge for at plastemballasjen er tom for produktrester før de kildesorterer den, sier Are Magnus Adolfsen som er prosjektleder for næringslivsplast i Grønt Punkt Norge.

Det er imidlertid ikke bare dagligvarebutikker som må forholde seg til de nye reglene. Forskriften betyr at alle næringsvirksomheter, institusjoner, restauranter, små og store bedrifter må legge til rette for en mer omfattende kildesortering.

– Det er nok veldig varierende hvordan det står til med kildesortering i disse virksomhetene. En del bedrifter og institusjoner er veldig gode i dag og har allerede innført kildesortering i samarbeid med sine innsamlere. For andre betyr kravet en omstilling i avfallsrutiner og håndtering, sier Adolfsen.

LES OGSÅ: Slik bør butikker forberede seg til nye krav om kildesortering av plastemballasje

Dialog med renovatør

Innføringen av nye utsorteringskrav er en direkte konsekvens av målet om materialgjenvinning av plastemballasje på 55 prosent i 2030. For å nå det kravet må mer plast sendes til materialgjenvinning i stedet for forbrenning.

– Vi forstår at det på kort sikt medfører store endringer for mange, men på lang sikt er det viktig for at vi skal nå målene om materialgjenvinningsgrad, og ikke minst sørge for at vi bruker råvarene våre flere ganger i stedet for å brenne dem med en gang, sier Adolfsen.

For å få flest mulig butikker og næringsvirksomheter i gang, har Plastretur og Grønt Punkt Norge sendt ut en sjekk-liste i forbindelse med den nye forskriften. Her er det viktigste punktet å ta kontakt med renovatør tidlig.

Ble vedtatt i sommer

Endringen i Avfallsforskriften ble endelig vedtatt i juni 2022. Miljødirektoratets forslag til endring i forskriften var på høring første kvartal 2021. Derfor har Grønt Punkt Norge, som drifter innsamlingen av plastemballasje for Plastretur ut året, jobbet aktivt de siste årene med å få mer husholdningslignende plastemballasje inn fra næringslivet og fra gjenvinningsstasjoner.

I 2021 ble piloten «blandet plastemballasje til materialgjenvinning» startet. I prosjektet ble plast som tidligere har blitt sendt rett til forbrenning, i stedet sendt til materialgjenvinning i Litauen. Fra 2022 ble piloten innført som et fast tilbud til alle innsamlere og i år har det allerede blitt samlet inn rundt 4.000 tonn plast gjennom løsningen.

– Av dette er 80 prosent gjenvinnbar emballasje, ti prosent er ikke-gjenvinnbar emballasje og ti prosent er annet avfall. Det er derfor ikke tvil om at det er stort potensiale i å samle inn og gjenvinne dette avfallet, sier Are Magnus Adolfsen. Plasten som så langt har kommet inn via denne innsamlingen er imidlertid større og grovere enn det som nå forventes å komme inn som et resultat av regelendringen.

Etter at forskriften ble vedtatt i sommer har Grønt Punkt Norge samarbeidet med blant annet Norsk Gjenvinning for å se på hvordan man best kan løse utfordringen en del butikker vil stå overfor fra årsskiftet.

– Nå er det forbrukeravfallet som er i fokus, og det må håndteres litt annerledes enn plasten fra «blandet plastemballasje»-prosjektet. Målet er at det som samles inn fra butikker og næringsliv skal finsorteres og materialgjenvinnes i samme strøm som plastemballasje fra forbruker, sier Adolfsen.

Tester av innsamlet plast fra virksomheter som har kommet i gang med innsamlingen av husholdningslignende avfall, vil snart bli sendt til Tyskland. Plastemballasjen sendes til sorteringsanleggene for husholdningsplast, som Plastretur allerede har avtale med.

– For at disse anleggene skal kunne håndtere dette er vi imidlertid avhengig av at det som samles inn fra butikker og andre virksomheter ikke er større og grovere enheter enn husholdningsemballasje. Butikkene må også være like flinke til å fjerne rester som det forbruker er, sier prosjektlederen.

Positivt for materialgjenvinningen og matsvinnet

Selv om forskriften som gjelder fra nyttår stiller store krav til næringslivet, har Grønt Punkt Norge tro på at totalbildet blir positivt etter hvert.

– Det vil uten tvil føre til at mer gjenvinnbar plastemballasje faktisk kommer ut av restavfallet og inn i kretsløpet. Samtidig kan det føre til enda høyere bevissthet rundt matsvinn. Kravet vil medføre nytenkning og innovasjon fra dagligvarebransjen, innsamlere i næringslivet og ikke minst oss med tanke på hvordan vi sammen skal møte de nye kravene og logistikken rundt sortering, innsamling og gjenvinning, sier Are Magnus Adolfsen.

Nye krav til kildesortering og materialgjenvinning

De viktigste endringene for utsortering:

• Kommunen får krav om å sortere ut bioavfall, under dette mat-, park- og hageavfall, og plastavfall og levere det utsorterte avfallet til materialgjenvinning.
• Kommunen får krav om at 70 prosent av matavfallet og plastavfallet må sorteres ut innen 2035.
• Virksomheter som produserer avfall som ligner husholdingssavfall, får krav om å sortere ut bioavfall og plastavfall og levere det utsorterte avfallet til materialgjenvinning.
• Anlegg som tar imot avfall til behandling får krav om å sørge for materialgjenvinning.
• Virksomheter som bruker landbruksplast, får krav om å utsortere slikt avfall.

De viktigste endringene for emballasje:

• Returselskap får krav om at mer emballasjeavfall, særlig plastemballasje, må materialgjenvinnes fra 2025.
• For kassert treemballasje kan kravet til materialgjenvinning oppfylles med reparasjon for ombruk.
• Det kommer endringer i beregningsmetodikk, rapportering og nye krav til dokumentasjon i tråd med EUs reviderte emballasjedirektiv.
• Returselskapene skal dekke sin forholdsmessige del av kostnaden for et emballasjeregister.