For å opprettholde de gode innsamlingsresultatene av landbruksplast blir vederlagssatsene justert opp.
Norge har et av verdens beste resultater når det gjelder innsamling og miljøriktig gjenvinning av landbruksplast. Bønder, gartnere og plastimportører betaler miljøvederlag til Grønt Punkt Norge for plasten de bruker. Vederlaget går i sin helhet til å sørge for at alle som bruker plast i landbruket kan levere inn sortert landbruksplast gratis til mottak rundt om i landet.
Mange innsamlere har fått erfare den kritiske situasjonen som preger markedet, og de rekordlave prisene fører også til at ikke alle mottak kan drifte ekstratilbud som henting av landbruksplast. I tillegg har mange aktører nå fulle lager og manglende kapasitet. Samtidig er det stor vilje i landbruket til å levere plast til gjenvinning. Grønt Punkt Norge håper at ved å sette opp vederlaget kombinert med andre tiltak som bedrer avsetning, vil innsamlingstilbudet til landbruket opprettholdes som før.
Slutt på subsidiert ordning for landbruksplast
Landbruksplast ble ikke inkludert i den nye emballasjeforskriften fra 2018. Likevel ønsket en samlet landbruksbransje at Plastretur og Grønt Punkt Norge skal drifte returordningen for landbruksplast, under forutsetning av at ordningen er selvbærende. Tidligere har plast fra landbruket vært en likeverdig del av bransjeavtalene for emballasje. I praksis betød det at innsamlingen av landbruksplast var subsidiert av annen plastemballasje fra næringslivet.
I 2018 gikk innsamlingsordningen av landbruksplast med 7,5 millioner i underskudd, og for å sørge for at Norge fortsatt har god innsamling og materialgjenvinning av plast fra landbruket må vederlaget økes.
Fra 1. januar er vederlaget økt med 21 øre per kg (til 1,56 kroner per kg) for folie fra rundballer, plansilo og eurobagging. Solfangerfolie, fiberduk, innernett og jorddekningsfolie er dyrere å gjenvinne og er økt med 2,65 kroner per kg (til 4 kroner per kg).
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.