Resirkulert rundballeplast på vei

Trioplast er en stor produsent av polyetenfilm, og tar stadig større grep for ansvarlig produksjon. Hver avdeling, hver produksjonsenhet og hver enkelt medarbeider bidrar til å minimere miljøpåvirkningen. Nøkkelord i bedriften er: Remove, Reduce and Recycle.

Trioplast har gjennom mange år produsert plansiloplast med inntil 96% resirkulert husholdningsplast (PCR) og har et eget gjenvinningsanlegg til dette bruk.

På Agritechnica i november 2019 lanserte Trioplast rundballefolie med mer enn 25% resirkulert husholdningsplast, utover de de 5-10% resirkulert materiale fra industrien som produktet allerede inneholder.

Å bruke resirkulert husholdningsplast (PCR) i rundballefolie som er laget av strekkfilm er betydelig mer utfordrende enn ved gjenbruk i for eksempel bæresker og plansiloplast. Rundballefolien utsettes for helt andre krefter og krav, ettersom den skal kunne strekkes kraftig i ulike innplastingsmaskiner under tøffe forhold, uten at den skal revne.

Rundballefolien skal nå evalueres og kvalitetssikres på samme måte som alle nye produkter fra Trioplast når det gjelder driftsstabilitet under balling, tilgang på kvalitetsikret råvare, samt ensileringskvalitet, men man håper å kunne tilby produktet til sesongen 2021.

Definisjoner fra Trioplast:

Når man snakker om gjenvunnet materiale er det to begrep som skiller på opprinnelsen til materialet.

PCR - Post Consumer Recycled: Dette er gjenvunnet materiale fra produkter som har vært benyttet ute i markedet, for eksempel brukt husholdningsplast eller jordbruksplast som kan bli nye plastprodukter.

PIR – Post Industrial Recycled: Dette er gjenvunnet materiale fra produksjonen av et plastprodukt, altså det svinn som oppstår i en produksjonsprosess av plastprodukter og som kan benyttes på nytt.

Fremdeles utfordringer

Det er utfordringer knyttet til gjenvinning av plast som at denne ikke alltid er like ren og glatt som jomfruelig plast. Dette gjør at tekst og grafikk på eksempelvis bæreposer, bør designes på en robust måte som ikke blir forringet av små svarte prikker, eller andre ujevnheter i materialet.

I tillegg er plasten ofte skitten, noe som gjør at ulike deler i maskinene krever mer renhold og vedlikehold. Dette gjør det nødvendig med hyppigere pauser i produksjonen, noe som fører til noe lavere effektivitet.

Lars Lundin påpekte i sitt foredrag på Plastløftet på Sentralen i Oslo i januar, at ut i fra et bærekraftsperspektiv må alle: