44 prosent av befolkningen leter etter sorteringsmerker på emballasjen. Merkene er viktige for å gjøre det enkelt å forstå hvordan emballasjen skal sorteres. Derfor er det viktig å sjekke at dere merker riktig etter anbefalingene.
Det er snart tre år siden de nye emballasje- og avfallsmerkene ble innført i Norge. I en undersøkelse gjennomført av Kantar for Grønt Punkt Norge, sier hele 44 prosent av befolkningen at de leter på emballasjen når de er usikre på hvordan noe skal sorteres.
– Det betyr at hvis emballasjen er riktig og tydelig merket, så er dette gull verd for gjenvinningsgraden og dermed for miljøet, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.
Selv om de aller fleste er flinke til å merke emballasjen riktig, får Grønt Punkt Norge ofte henvendelser som viser at noen ikke følger merkeanbefalingene. Spesielt når det er bruk av feil farge.
– Vi oppfordrer alle til å bruke emballasjemerking.no. Her har vi en enkel veiledning om hvordan merkene skal brukes og hvilke farger de ulike materialene skal ha, sier Ljøstad.
Da emballasje- og avfallsmerkene ble innført i 2020, var ett av målene å skape en unison gjenkjennelse. Merkene på emballasjen skulle være like merkene på avfallsdunker, søppelkasser og containere over hele landet, uavhengig av om du er på jobb, hjemme eller ute i det offentlige rom.
Stadig flere kommuner har nå endret både merking og farger på sine innsamlingsdunker. Dunken eller posen for plastemballasje er nå stort sett lilla, papp- og papir er merket blått og glass- og metallinnsamlingen får lys turkis og grå merking.
Er det trykktekniske grunner til at det ikke er mulig å bruke riktig eller tilnærmet riktig farge, så skal det brukes sort eller hvitt.
– Vi anbefaler å unngå å bruke en annen farge. Dette kan fort gi feil assosiasjoner og vi har fått tilbakemeldinger fra både kommuner og forbrukere, som ønsker at vi skal gi de aktuelle produsentene tilbakemelding på dette, sier Kari-Lill Ljøstad.
En annen gjenganger når det kommer spørsmål om emballasjemerking, er bruk av Grønt Punkt-symbolet. Dette er et internasjonalt symbol som eies av det tyske selskapet Pro-Europe. Symbolet er en «kvittering» og betyr at produsenten har tatt produsentansvar for emballasjen.
Det er strenge regler til hvordan dette symbolet skal brukes, fordi merket ikke skal misforstås til å være et gjenvinnings- eller kildesorteringssymbol.
Det er derfor viktig å ikke sette tekst om sortering under dette symbolet, men helst til høyre for – eller om helt nødvendig – under kun sorteringsmerkene.
For de fleste forbrukere betyr emballasjemerkene at emballasjen skal kildesorteres og dermed kan materialgjenvinnes. Det settes årlig store mengder emballasje på markedet fra våre medlemmer, og for å gjøre det enkelt både for forbruker, som ikke har utdypende materialkunnskap – og forutsigbart for produsenter, har det vært viktig å lage anbefalinger som gir robuste råd over tid.
– Vi har også erfart at ærlighet varer lengst. Er det svært lite sannsynlig at emballasjen kan gjenvinnes med dagens teknologi, er det bedre å merke den med restavfall. Forbruker reagerer ikke like negativt på den merkingen som de gjør på feilmerking, sier Ljøstad og legger til:
– Samtidig håper vi at alle våre medlemmer jobber for å sørge for at mest mulig emballasje lar seg gjenvinne, og ikke faller til ro med å merke emballasjen med restavfall.
Er du i tvil om merking? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg!
EU-kommisjonen la i november frem sitt forslag til ny regulering for emballasje- og emballasjeavfall. De foreslår at det skal innføres like emballasjemerker over hele Europa.
Kommisjonen har ved flere anledninger trukket frem de nordiske merkene som et vellykket samspill mellom flere land.
– Det er all grunn til å tro at EU vil inspireres av vår merkeordning når de europeiske symbolene skal utvikles. Det gir en enda større grunn for oss til å bruke merkene aktivt og vise hvilken suksess de er, sier Ljøstad
En forutsetning for høy grad av gjenvinning er at innsamlet emballasje har god kvalitet, det vil si at det ikke følger masse matrester med i innsamlingen.
Som produsent kan du bidra til dette. Setter dere en vare på markedet som det er stor sannsynlighet med matrester, så føy gjerne tom og tørr til etter rådgivningsteksten «Kildesorteres som xx». Dette gjelder ikke bare plast, men også fiberemballasje, glass og metall. Følger det for eksempel melkebakterier med papp- og papirinnsamlingen kan dette i verste fall ødelegge annen, tørr emballasje.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.