Ser du hva som er borte?

35 millioner is fra Hennig-Olsen har fått ny og bedre emballasje.

Det er sommer og sol, og årets iskrem-sesong er i gang for fullt. For Hennig-Olsen er det ekstra spennende å åpne årets isdisk. I år er det ikke lenger spor av aluminium på plastemballasjen rundt små-isen.

– Vi ønsker å ta del i det grønne skiftet og bidra til at ressursene går i omløp. Folien til is-emballasjen vi brukte tidligere var ikke av monomateriale, men en blanding av plast og metall. Nå er de i monomateriale av plast, som er mye bedre egnet for materialgjenvinning, sier marketingsjef Merete Willumsen Haugå i Hennig-Olsen Is.

Den nye emballasjen er laget av ren PP-folie, mens den tidligere var laget av et tynt lag PP på metallfolie. Totalt har Hennig-Olsen Is endret emballasjen på 22,6 millioner småis, i tillegg til 12,4 pakker med is i multipack. Noe som utgjør rundt 35 millioner iskremer totalt.

NY: Slik ser den nye iskrem-emballasjen ut på utsiden. FOTO: Grønt Punkt Norge

Krevende endring

Iskremprodusenten tok Plasteløftet i regi av Grønt Punkt Norge allerede i 2019. Endringen på småis har de jobbet med siden den gang, og i løpet av 2020 var all småis-emballasje byttet ut.

– For å kaste minst mulig, og sørge for like god holdbarhet, matsikkerhet, kvalitet og salgbarhet, har vi planlagt og testet mye underveis. Så det har vært en krevende prosess, sier Willumsen Haugå.

Særlig tykkelsen av den nye folien har vært viktig.

– Dette var viktig å teste både med tanke på sveising av emballasjen på maskinene våre, hvordan den var å kjøre på våre maskiner generelt, og ikke minst for å hindre matsvinn og redusert holdbarhet, sier hun.

NY OG GAMMEL: Den gamle emballasje hadde en metallfolie, mens den nye er ren plastemballasje. FOTO: Grønt Punkt Norge

Må kreve god design

I tillegg til å sørge for at emballasjen fortsatt beholder sin viktigste egenskap, å beskytte produktet på innsiden, så har salgsopplevelsen også vært viktig for Hennig-Olsen is.

– Emballasjen er en del av iskremopplevelsen. Derfor har vi også testet hvordan emballasje i monomateriale ble opplevd. Hvordan var den i hånden og hvordan var den å åpne, sier marketingsjefen.

Med ren plast er det ikke lenger mulig å bruke sterke metall-effekter i designet som tidligere.

– Vi testet derfor både matte og blanke overflater, og hvordan det påvirket fargene. Vi testet nye farger og design for å simulere effektene metallisert folie tidligere ga, og enkelte iskremtyper krevde nytt design.

– Vil forbruker se noen stor forskjell?

– Det spørs hvor observante de er. Vi får ikke de samme effektene som tidligere, men det er heller ikke så farlig når vi vet vi gjør noe riktig. Vi må bare kreve mer av oss selv og av byråene våre så de leverer gode design som ikke krever utstrakt bruk av metalliske effekter.

Den gamle iskrem-emballasjen har blitt byttet ut over tid.

– Vi måtte finne ut hvordan vi skulle få utfaset gammel emballasje på mest mulig bærekraftig måte, og sikre raskest overgang til ny, sier Merete Willumsen Haugå.

35 MILLIONER: Til sammen 35 millioner iskrem har fått ny innpakning. FOTO: Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge er imponert

Hennig-Olsen Is er en av bedriftene som tidlig interesserte seg for Plastløftet.

– Vi er imponert over det Hennig-Olsen Is har oppnådd siden de forpliktet seg til Plastløftet for to år siden. De beviser også at det som kanskje kan oppleves som en enkel endring for forbruker, har utrolig stor betydning når det handler om 35 millioner enkelt-iskremer, sier utviklingssjef Johannes Daae i Grønt Punkt Norge.

Endringen på småis-emballasjen er heller ikke det eneste is-produsenten har gjort for å få mer bærekraftig emballasje.

De har også halvert forbruket av maskinstrekkfilm ved å bruke en tynnere film og optimalisert selve pakkingen av pallene. Tidligere har de også endret isboksene til Sørlandsis, ved å gjøre veggene tynnere og dermed bruke mindre plast.

Hennig-Olsen Is
Hennig-Olsen Is ble etablert i 1924, og er en av få gjenværende familiebedrifter i næringsmiddelindustrien. I dag produserer iskremfabrikken nesten 30 millioner liter iskrem og frosne desserter i året. Det utgjør nesten halvparten av det norske iskremmarkedet. Iskremfabrikken i Kristiansand ble bygget i 1960, og har siden den gang vært under kontinuerlig utvikling med det mest moderne utstyret innen iskremproduksjon. Hennig-Olsen Is har i dag ca. 250 årsverk og har i tillegg til hovedkontoret i Kristiansand regionskontorer i Oslo, Haugesund, Bergen, Molde, Trondheim og Tromsø.