Stabil materialgjenvinning av næringslivsplast

Materialgjenvinningen av næringslivsplast holder seg stabilt med en gjenvinningsgrad på 37,9 prosent etter at 17,5 prosent fukt og prosesstap er trukket fra.

Tallene for materialgjenvinning av næringslivsplast viser for andre året på rad en nedgang i både innsamlet mengde og materialgjenvinningsgrad. I fjor ble 50 727 tonn næringslivsplast satt på markedet av Grønt Punkt Norge sine medlemmer. Av det ble 23 302 tonn – 45,9 prosent – samlet inn og sendt til materialgjenvinning. Det er 1,2 prosentpoeng mindre enn i 2020.

– Vi er selvfølgelig ikke fornøyde med nedgangen, selv om den er liten. Samtidig er det ikke uventet. Korona-pandemien har også preget innsamlingsåret 2021, og markedet for gjenvinning av plast har fortsatt vært krevende, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. Grønt Punkt Norge drifter innsamling og gjenvinning av plastemballasje på vegne av Plastretur AS.

Fredag 29. april kl.09.00 presenterer Grønt Punkt Norge gjenvinningstallene for 2021 i et webinar. Du kan melde deg på det her! 

Mer må inn i kretsløpet

Tallene for 2021 viser at 27 425 tonn næringslivsplast aldri kom inn i kretsløpet. For å få mer plastemballasje til gjenvinning, har Grønt Punkt Norge og Plastretur derfor satt i gang flere tiltak som vil gi resultater i 2022.

– Det viktigste tiltaket er å få så mye materialgjenvinning som mulig ut av blandet plastemballasje, som er en restfraksjon. Her tilbyr vi nå å ta regningen for transport og sortering av plasten, i tillegg til at innsamler får en støtte på 500 kroner per tonn hvis emballasjeandelen er 85 prosent eller over, sier Svein Erik Rødvik, som er leder for gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt Norge.

Tradisjonelt blir fraksjonen «blandet plast» sendt til energiutnyttelse, men vi anslår at det kan være opptil 10 000 tonn plastemballasje her som kan materialgjenvinnes.

– Men skal vi få tilgang på disse mengdene er vi avhengig av at innsamlerne sørger for at fraksjonen går til gjenvinning gjennom oss, sier Rødvik.

Fukt og prosesstap

Fra 2020 har Miljødirektoratet krevd at returselskapene rapporterer gjenvinningsgrader etter nytt målepunkt. Tidligere har målepunktet vært hvor mye plast som leveres til gjenvinning, men nå måles det etter at plasten har vært gjennom flere prosesser på gjenvinningsanlegget. Dermed blir prosesstap som fukt og andre forurensinger trukket fra. I 2021 rapporterte Grønt Punkt Norge et fratrekk på 17,5 prosent. Det betyr at 37,9 prosent av næringslivplasten ble materialgjenvunnet.  

Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporteringer fra gjenvinningsanlegg.

– Det er krevende å beregne disse trekkene, fordi det ikke finnes noe klart fasitsvar. Trekkene varierer fra gjenvinner til gjenvinner, basert på teknologi, gjenvinningsmetoder og på bakgrunn av kvaliteten på plasten som går inn i anleggene og som kan variere fra ball til ball. I tillegg er det utfordrende at vår plast enkelte steder gjenvinnes sammen med andres plast, som kan påvirke prosesstapet, sier kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad i gjenvinningsavdelingen.

For Grønt Punkt Norge er det viktig at prosesstapene vi oppgir er så riktige som mulig. Derfor legges det også mye arbeid ned i beregningene av disse.

– All plast som samles inn blir sendt til gjenvinning, men det er umulig å gjenvinne absolutt alt. Derfor er det viktig å se på hva som faktisk kommer ut på den andre siden, og hva det er som blir borte i prosessen av forurensinger, fukt og annet prosesstap, sier Aaby Vebenstad.

Fukt utgjør en betydelig andel av prosesstapet.

Målet med et nytt målepunkt lenger ut i gjenvinningsprosessen, er at det skal innføres i hele EU/EØS for å gi sammenlignbare og mer realistiske gjenvinningsresultater.

– Samtidig er det utfordrende at det er opptil de ulike returselskapene i hvert land å regne ut sine fratrekk, og derfor er det viktig å se på de ulike prosesstapene og ikke bare materialgjenvinningsgraden når vi sammenligner resultater, sier kvalitetssjefen.

Fullstendig sporbarhet

I tillegg til troverdige og robuste gjenvinningstall, er sporbarhet en viktig del av gjenvinningen.

– Vi krever full sporbarhet i våre avtaler med innsamlere, og alle gjenvinnere må være EuCertPlast-godkjente eller godkjennes av oss. Dermed har vi kontroll på hvor den norske plasten i vårt system ender opp, sier Svein Erik Rødvik.

I 2021 ble norsk næringslivsplast fra Plastretur-systemet gjenvunnet her:

Det er viktig å bemerke at den plasten som har endt opp i asiatiske land er kvaliteter som er rene og har positiv verdi, og dermed er fullt lovlig eksportert etter de nye, strenge asiatisk importkriteriene. Gjenvinner betales ikke for å motta denne.