Steinkjer kildesorterte renest plast i 2022

Innbyggerne i Steinkjer sørget for årets laveste forurensingsgrad. Rett bak følger BIR og Lofoten.

Med en forurensingsgrad på 2,9 prosent for Steinkjer og 4 prosent for BIR, kan innbyggerne i disse områdene være godt fornøyd med årets revisjonsresultat. Av til sammen 15 kvalitetsrevisjoner topper de listen sammen med Lofoten Avfallsselskap på tredje.  

– Steinkjer hadde et veldig bra resultat og det er all grunn til å skryte av innbyggerne i kommunen, sier kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad i Plastretur, som sammen med kollega Kristian Nordby gjennomfører mange av revisjonene.

Av forurensinger var det plast som ikke er emballasje og restavfall som utgjorde feilprosenten.  

JA OG NEI: Under kvalitetsrevisjonen i Steinkjer var det aller meste av plastemballasjen kildesortert riktig og inneholdt lite forurensinger, noe bildet til venstre viser. Det var likevel noe feilsorteringer (til høyre). FOTO: Plastretur 

 Lang erfaring

– Vi er selvfølgelig kjempefornøyde og stolte over å toppe denne listen, og vi ser en formidabel kvalitetsforbedring siden forrige revisjon i 2014, sier ingeniør Harald Nordberg i enhet renovasjon i Steinkjer kommune.

Siden 2008 har befolkningen i kommunen kildesortert plastemballasje.

– Befolkningen har derfor over tid blitt vant til og ikke minst blitt flinke til å sortere. I tillegg har vi dyktige ansatte som kvalitetssjekker plastemballasjen før den leveres til Plastretur, sier Norberg.

Til tross for gode resultater, har Steinkjer fortsatt store mål.

– Utfordringen framover blir å få med flere husstander til å sortere plastemballasje, slik at vi får gjenvunnet mer av plasten som i dag blir kastet i restavfallet. Dette er noe vi jobber mye med, både alene og sammen med de andre avfallsselskapene i Midt-Norge.

Gode i Bergen

Befolkningen i de syv eierkommunene til BIR, har også god grunn til å være fornøyd med årets revisjon.

«Det var meget bra kildesortering i materialet som ble analysert. Lite lukt og veldig godt rengjort plastemballasje» står det i rapporten fra Plastretur.

BIR har i flere år på rad, imponert med gode resultater. Les mer om det her: BIR imponerer igjen

– Kvalitetsgjenvinning er et innarbeidet begrep i BIR. Det er gledelig at den gode innsatsen kundene våre gjør, bidrar til at plastemballasjen fra BIR kan bli til nye produkter, sier Erlend Ragnvaldsen, salgssjef og forretningsutvikler i BIR Ressurs AS.

BRA KILDESORTERING: Plastemballasjen som er samlet inn i Bergen var av god kvalitet. FOTO: Plastretur. 

Slik ble revisjonsåret (forurensningsgrad oppgitt i %):

• Steinkjer kommune – 2,9 %
• BIR Privat – 4,0 %
• Lofoten Avfallsselskap IKS – 5,6 %
• Sunnhordaland Interkommunale Miljøverk IKS (SIM) – 6,2 %
• Retura TRV – 7,3 %
• Simas IKS – 7,7 %
• Agder Renovasjon – 7,8 %
• Sirkula IKS – 11,6 %
• Bærum kommune – 13,2 %
• Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RFD) – 13,8 %
• Vestfold Avfall og Ressurs (VESAR) - 14,1 %
• Øvre Romerike Avfallsselskap (ØRAS) – 14,6 %
• Movar IKS - 15,3 %
• Asker kommune – 22,3 %
• Trondheim Renholdsverk (TRV) - 24,5 %
• Risør Tvedestrand regionens avfallsselskap (RTA)*
• Lillesand og Birkenes interkommunale renovasjonsselskap (LIBIR)*
  *Revisjoner uten plukkanalyser og derfor uten forurensingsgrad

Store forskjeller

Etter to år med færre revisjoner av kommuner/IKS enn normalt, ble 2022 tilnærmet normalt. Totalt ble det gjennomført 15 revisjoner med plukkanalyser og to mindre. I tillegg ble det for første gang gjennomført revisjoner av en tredjepart gjennom konsulentselskapet Mepex.

Som tidligere år, er det også i 2022 store forskjeller mellom topp- og bunnplasseringene – og Trøndelag er representert i begge ender av skalaen.

– Hva som gjør at noen har dårligere resultat enn andre er sammensatt, men vi vet at innsamlingsløsning påvirker resultatet, sier Kristian Nordby, som er prosjektleder kommuner i Plastretur.

Den store forskjellen i resultat mellom Steinkjer og Trondheim underbygger dette. I Steinkjer har de sortert matavfall siden 1998, mens Trondheim starter opp i 2023. I tillegg er Trondheim Renholdsverk (TRV) i ferd med å innføre sortering av plast i gjennomsiktig sekk, i motsetning til dunk – noe nabokommunen har hatt i 15 år. TRV innfører samtidig henteordning for glass- og metallemballasje.

TILGRISET EMBALLASJE: Hele 7,5 prosent av plasten som ble kontrollert hos TRV var så tilgriset av mat, at det ikke ble godkjent. FOTO: PLASTRETUR

– Vi er ikke fornøyd med resultatene. For husholdningene som i dag har et trebeholder-system hjemme, går vi nå over til fire beholdere på eiendommen, i tillegg til plastsekk. Det blir mange omstillinger på en gang. Men alle undersøkelser tyder på at kildesorteringen blir bedre med flere fraksjoner ved døra. Sammen med gode kommunikasjonstiltak tror vi på langt bedre tall i årene som kommer, sier daglig leder Henning N. Martinsen.

Plastretur ser positivt på endringene på Trondheim Renholdsverk har satt i gang.

– Vi tror dette vil bidra til at vi får lavere forurensingsgrad ved neste revisjon. Resultatet i 2022 var preget av veldig mye restavfall og matposer, som griset til riktig kildesortert plastemballasje, sier Kristian Nordby.

Asker i bunnen

I Asker er det heller ingenting å juble for etter årets revisjonsresultat. Det var spesielt annet restavfall som dro forurensingsgraden ned i kommunen.

– Vi er ikke fornøyd med resultatet, og ser at vi har en jobb å gjøre. Siden hele poser med restavfall var den største forurensningskilden, tror vi at større fellesløsninger med nedgravde konteinere kan være kilden til feilsorteringene. Vi har gode rutiner for å avdekke feilsorteringer i beholdere, men i nedgravde konteinere er det vanskeligere å kontrollere kvaliteten på avfallet, sier rådgiver Kathrine Sellevoll i avdeling for avfall og gjenvinning i Asker kommune.

– Asker har tradisjonelt levert bedre resultat. Vi har derfor tro på at de kommer til å sette inn tiltak som gjør at forurensingsgraden blir forbedret til neste gang, sier kvalitetssjefen i Plastretur.

Noe Kathrine Sellevoll bekrefter.

– God informasjon om kildesortering til innbyggerne og tydeligere merking av nedgravde konteinere er tiltak vi allerede er i gang med. Videre håper vi å ansette en REdu-student i sommer som kan dypdykke inn i problemstillingen, og iverksette ytterlige tiltak for å bedre kvaliteten.

Kvalitetskrav i avtalen

I innsamlingsavtalen med Plastretur er det satt konkrete krav til kvalitet, der målet er å ha mindre enn 5 prosent forurensing i plastemballasjen.

I 2022 var forurensningsgraden for årets gjennomførte kvalitetsrevisjoner i gjennomsnitt 11,4 prosent.

– Det er en forbedring fra i fjor, men det er fortsatt for høyt når målet er fem prosent eller mindre. Utfordringen for de fleste kommuner og IKS er de få innbyggerne som kaster restavfall og plastprodukter i plastinnsamlingen. For flertallet er stort sett veldig flinke til å kildesortere tom og ren plastemballasje, sier Petter Aaby Vebenstad.