Swerec-saken: Ingen konsekvenser for sortering av norsk plastemballasje

Det svenske sorteringsanlegget Swerec har de siste dagene fått søkelyset på seg av svenske medier. Grunnen er at de ikke har oppfylt krav til utnyttelse av plastemballasjen.

Det svenske retursystemet kritiseres for ikke å ha stanset bruk av anlegget slik Grønt Punkt Norge gjorde i fjor. I Norge valgte vi å politianmelde forholdet og heve avtalen. Grønt Punkt Norge har i tillegg krevd tilbakebetalt alle kostnader knyttet til sortering for 2014 og 2015.

Det var i mai i fjor at Grønt Punkt Norge valgte å politianmelde sorteringsanlegget Swerec for over tid å ha manipulert tallene som viser materialgjenvinningsgrad av norsk plastemballasje. Swerec var ett av anleggene som Grønt Punkt Norge og det svenske søsterselskapet FTI benyttet til sortering av plastemballasje, og selskapet ble i tillegg til anmeldelse også krevd å tilbakebetale alle kostnader knyttet til sortering for 2014 og 2015.

Ved kontroll av de anleggene Grønt Punkt Norge og søsterselskapet FTI i Sverige benyttet til sortering av plastemballasje, ble det oppdaget alvorlige feil i rapporteringen hos Swerec i Sverige høsten 2015. Om lag 1/3 av den norske husholdningsplasten ble den gang sortert på dette anlegget. Grønt Punkt Norge og FTI engasjerte sammen revisjonsselskapet Ernst & Young for å gjennomføre en revisjon av Swerec’s virksomhet og denne viste at anlegget over tid hadde manipulert rapportene som viser materialgjenvinningsgrad. Rapport fra Ernst & Young ble levert 28. april 2016. På ekstraordinært styremøte 29. april ble feilene vurdert som så grovt brudd på avtalen at det ble endelig besluttet å stoppe alle leveranser til Swerec, politianmelde saken og i tillegg kreve refundert alle kostnader knyttet til sortering av plast i 2014 og 15, i sum om lag 15 millioner kroner.

Resymé av saksgang 2016:
All plastemballasje samlet inn fra norske husholdninger må sorteres før det kan materialgjenvinnes. Til dette hadde Grønt Punkt Norge og søsterselskapet FTI felles avtale med ett anlegg i Sverige og tre i Tyskland. På anleggene sorteres plastemballasjen i seks forskjellige kvaliteter. Fem av kvalitetene har en verdi på råvaremarkedet, mens sorteringsrestene «Mixed plastic» ikke er en økonomisk attraktiv kvalitet. I våre avtaler med sorteringsanleggene setter vi krav til at 80 prosent av all plastemballasje skal utsorteres til materialgjenvinning. Dette inkluderer kvaliteten «Mixed plastic». Å materialgjenvinne denne kvaliteten har dermed medført økte gjenvinningskostnader for Grønt Punkt Norge.

Mangelfull dokumentasjon
Sorteringsanleggene sender månedlig rapporter som beskriver utnyttelsesgrad. Anlegget i Sverige, Swerec AB, hadde til og med september 2015 rapportert at målet på 80 prosent var nådd og overgått. Ved kontroll hos Swerec ble det oppdaget mangelfull dokumentasjon på hvor «Mixed plastic» ble materialgjenvunnet. Slik dokumentasjon ble ikke fremskaffet tross gjentatte krav. Det ble derfor fattet mistanke om at kvaliteten «Mixed plastic» var energiutnyttet i stedet for materialgjenvunnet til nye produkter, noe som er uakseptabelt, og revisjonsselskapet Ernst &Young ble engasjert. Disse leverte sin rapport som bekreftet misgjerningen. Kun 32 prosent av plastemballasjen sendt til Swerec i 2014 ble sortert ut til materialgjenvinning, 37 prosent i 2015.

Styret i Plastretur AS, materialselskapet for plastemballasje som driftes av Grønt Punkt Norge, besluttet i styremøte 19. april å politianmelde forholdet så snart rapport fra revisjonsselskapet forelå. Det ble likeledes besluttet å kreve tilbake all godtgjørelse betalt til Swerec i 2014 og -15 og terminere avtalen da bedriften ikke lenger hadde vår tillit.

Ingen avvik ved andre sorteringsanlegg
Miljødirektoratet samt alle kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper med plastinnsamling ble umiddelbart orientert. Avviket hadde medført feil i rapportert returgrad for plastemballasje i 2014 på 3,5 prosentpoeng. Rapportering for 2015 levert Miljødirektoratet 8. april inkluderte lav materialgjenvinningsgrad fra Swerec, men viste likevel en samlet materialgjenvinningsgrad for all plastemballasje på 36,2 prosent, noe som er en overoppfyllelse av kravet på 30 prosent i dagens bransjeavtale.

Tilsvarende kontroll ble gjennomført på alle de tyske anleggene i 2015 uten at det på noen av disse ble funnet avvik.

- Selv om vi i dag overoppfyller målene for gjenvinning av plastemballasje som er på 30 prosent, var det som skjedde utvilsomt et alvorlig tilbakeslag i innsatsen med å møte nye, fremtidige gjenvinningsmål. Det var derfor bra at vi fanget dette problemet i tide. Ikke minst på bakgrunn av pågående internasjonale miljødebatter idet vi vet at gjenvinning av plastemballasje fra husholdninger er et viktig bidrag her, uttalte adm. dir i Grønt Punkt Norge; Jaana Røine i pressemelding mai 2016.

Avsetning av plastemballasje etter mai 2016
I dag sendes all plastemballasje samlet inn fra norske husholdninger til tre forskjellige sorteringsanlegg i Tyskland og ett i Finland. Anleggene rapporterer materialgjenvinningsgrad kontinuerlig og det tas jevnlige kontroller og stikkprøver på anleggene.