Prosjektet ‘Maten vi kaster’ fra 2017 har studert forbrukeres mathåndtering som påvirker matsvinn. Samtidig har forskningsprosjektet også synliggjort hvilke forebyggende tiltak mot matsvinn som kan gjøres med plastemballasjen.
Forskerne Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har gjort dybdeintervjuer i 26 norske hjem om matkastevaner. Heidenstrøm er ikke i tvil om at et av de mest avgjørende grepene fra produsenters side vil være å tilrettelegge mest og best mulig for forbrukeren.
-Det må iverksettes strukturelle overordnede tiltak. Det vil for eksempel være interessant for forbrukeren at det utvikles nye teknologier som kan gjøre det enklere å vurdere holdbarhet uten at forbrukerne trenger å investere mer tid eller penger.
Synlighet og tilgjengelig informasjon
Hebrok foreslår at man kan tilpasse emballasjen slik at den blir mer praktisk for forbrukeren å håndtere.
-Tuber og glass som hindrer produktets synlighet gjør at mye mat går i søpla. Det er vanskelig å se om produktet har blitt muggent eller ikke. Synlighet inn til selve produktet er derfor en utrolig viktig faktor ved matemballasje. Vi foreslår også oppdeling av forpakninger i form av lommer eller rom som kan bidra til å øke holdbarheten på produktet. Slike tiltak vil øke forbrukernes trygghet på at maten er spiselig.
Heidenstrøm mener også informasjon på emballasjen bidrar til forhindring av matsvinn.
-Merking på pakningen kan hjelpe forbrukeren å evaluere om produktet er dårlig. Det kan for eksempel være et produkt som har lang holdbarhet, men som likevel er vanskelig å vurdere på grunn av farge eller konsistens. Tilgjengelig informasjon om hvordan produktet skal se ut og lukte vil hjelpe forbrukeren her.
Marie Hebrok (t.h) og Nina Heidenstrøm har forsket på våre matkastevaner, FOTO:Sonja Balci, OsloMet
Vis gjerne til plastemballasjens flere funksjoner
Heidenstrøm peker også til hvorfor det er nærliggende for forbruker å se på plastemballasjen som et unødvendig onde.
-Det er viktig at forbruker blir kjent med hele distribusjonskjeden. Forbrukeren ser gjerne ikke fordelen plastemballasjen har under transport hvor den forebygger matsvinn ved å forhindre at maten blir klemt eller råtten på veien. Det forbrukeren ser er fra det punktet produktet ligger i butikken, og dermed føler de seg tvunget til å ta med plastemballasjen hjem.
Kom nær forbrukerens hverdag
Videre tror også forskerne ved SIFO at produktenes tilrettelegging for hverdagen er et nøkkelgrep produsenter kan handle ut i fra.
-Oppskrifter på forpakningene vil kunne hjelpe. Informasjonen må nemlig være på produktet da det fører til en større mulighet for at forbrukeren drar nytte av den -for eksempel en såkalt ‘bruksanledning’ på etiketten. Det er ikke plass i forbrukerens hverdag til å bruke masse tid på å bli miljøbevisste. Det må tilrettelegges slik at det kan integreres inn i rutinene. Kom så nær forbrukerens hverdag som mulig!, oppfordrer Heidenstrøm.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.