Skal jeg gidde å resirkulere plasten min? Hvor skal jeg egentlig levere den, og hva kan jeg putte i plastinnsamlingen? Her får du noen enkle tips til å gjøre kildesorteringen litt lettere.
Nei! Den aller største grunnen til at mye plastemballasje blir brent er at den aldri blir kildesortert. Av all plastemballasje som selges i Norge, så er det bare 1/3 som sorteres. Derfor er den aller største utfordringen å få enda flere til å kildesortere avfallet sitt.
Ja! Noe av emballasjen du samvittighetsfullt sorterer ender opp i forbrenning og blir til ny energi. Det er av og til fordi den består av sammensatte materialer som er vanskelig å gjenvinne, fordi den ikke er tømt for produktrester før den ble sortert eller fordi noen kaster ting som ikke er plastemballasje i innsamlingen. 65,7% av den plastemballasjen som Plastretur gjennom Grønt Punkt Norge samlet inn i 2019 ble sendt til materialgjenvinning. Det tallet skulle vi gjerne ønsket var høyere, og derfor jobber vi hver dag med å hjelpe våre medlemmer til å velge emballasje som bedre lar seg gjenvinne. Og hvis du i tillegg blir litt flinkere til å tømme plastemballasjen din før du resirkulerer den kan vi nå målet vårt sammen.
Innsamlingen gjelder bare for emballasje. Det betyr at bøtter, hagemøbler, kjøkkenredskaper, leker og andre ting i plast må leveres på gjenvinningsstasjonen.
Til venstre er det nye merket, til høyre det gamle.
Veldig mye av emballasjen fra norske produsenter har symboler som viser deg hvordan du skal sortere. I mars 2020 kom det helt nye merker, derfor vil du i en periode se både nye og gamle emballasjemerker. Merkene er der for at det skal være enkelt for deg som forbruker å sortere.
En del av emballasjen som selges i Norge er internasjonal og selges i butikker over hele verden. Derfor har de ikke norske emballasjemerker. Et godt råd er derfor, mener du at det er plastemballasje - legg det i plastinnsamlingen.
På nettsiden sortere.no kan du søke opp både emballasje og andre produkter du er usikker på. Du kan også laste ned den helt nye sortere-appen.
Når det gjelder symboler som piler og trekanter med tall og bokstaver som for eksempel PP, PS PE-LD, er dette informasjon myntet på industrien og ikke deg og meg. Merkene forteller hva produktet er laget av, og dette trenger ikke du som forbruker å forholde deg til.
Emballasjen er ren nok når den er tom for produktrester. Det betyr at det ikke skal ligge igjen noen matrester. Stort sett er emballasjen ren når den er tom. Av og til trenger den litt hjelp. Da er det best å skylle emballasjen i kaldt vann, eller bruke litt tørkepapir for å få ut restene.
Her kan du bli ekspert på når emballasjen er ren nok.
Det er kommunen du bor i som bestemmer hvordan de samler inn avfallet sitt, men nesten alle nordmenn har i dag tilbud om innsamling av plastemballasje. Noen kommuner har plastsekk, andre har dunk og enkelte har bringesystem til returpunkter. Bor du på Nedre Romerike (ROAF) eller tilhører IVAR i Rogaland, så leverer du plasten din sammen med restavfallet. Her har de et ettersorteringsanlegg med teknologi som sorterer ut plasten fra resten av avfallet.
Vi skulle ønske at flere brukte resirkulerte materialer i produksjon av både nye plastprodukter og plastemballasje. Vi trenger økt etterspørsel av gjenvunnet plast for å bedre markedet. Heldigvis ser vi allerede eksempler på bruk i Norge.
Orkla bruker mye resirkulert plast i sin emballasje av rengjøringsprodukter, med Klar-serien i spissen. Det gjør også Unilever. De aller fleste dagligvarebutikkene, Vinmonopolet og mange andre har nå bæreposer som i stor grad er laget av resirkulert plast.
Å bruke resirkulert plast i matemballasje er foreløpig vanskelig på grunn av strenge regler knyttet til matsikkerhet, men det forskes mye på dette området og forhåpentligvis vil teknologien tillate dette i fremtiden.
I tillegg brukes resirkulert plast fra husholdninger i en del industriprodukter.
Bare se her:
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.