Flere land i Europa har økt sine materialgjenvinningskrav slik at blant annet mer plast fra husholdninger må samles inn og sorteres. Dessverre har ikke tilbudet på sorteringstjenester holdt tritt med etterspørselen. Oppå dette har Kina lansert importforbud på plast. Selv om husholdningsplast ikke går til Kina, påvirker situasjonen avsetningsmulighetene på utsortert plast. Det er sannsynlig at andelen som er utsortert til materialgjenvinning vil bli lavere i 2017 enn tidligere år.
Kina importerer over 7 millioner tonn brukt plast årlig. Dette er ca halvparten av verdens totale plast som er samlet inn og skal gjenvinnes. Kina annonserte overraskende midt i juli at de ville innføre importforbud på all plast fra nyttår. Dette har ført til at verdensmarkedet på kjøp og salg av brukt plast så å si har kollapset.
Importforbudet får konsekvenser for utsortert norsk husholdningsplast selv om denne ikke går til Kina. Når så store mengder plutselig ikke har noe avsetning, gir det overflow i markedet. Det finnes ikke gjenvinningskapasitet nok til å ta unna så store mengder på så kort tid. Gjenvinnere som kjøper sekundære plast-råvarer kan dermed velge på øverste hylle etter gode kvaliteter, dermed får sorteringsanleggene som skal selge utsorterte varer som har vært i husholdningene, utfordringer med å få solgt sine varer da dette er en generelt dårligere kvalitet.
Kinesiske myndigheter har tidligere i år lansert deres «National Sword» hvor blant annet samtlige av landets plastgjenvinnere skal kontrolleres. Hittil er 800 av 1700 gjenvinnere kontrollert, og mange av disse har blitt stengt eller pålagt store utbedringer. Videre sjekkes samtlige forsendelser av plast at disse har korrekt kvalitet, korrekt vekt osv.
Selv om importforbudet ikke gjelder før fra 1. januar, er det i praksis stopp fra 1. september pga skipningstid. Kina skal komme med detaljer for hvilke fraksjoner importforbudet skal gjelde, kvalitetskrav osv, men det er ikke kommet informasjon om dette så langt. Derfor reagerer markedet med full stopp da ingen ønsker å sende, for så å risikere å måtte hente containere med plast i retur igjen.
Konsekvensen er altså en gedigen overflow i markedet, svikt i etterspørselen og svært lave priser. Vårt anbud i sommer på sorteringstjenester og den svake responsen vi fikk på dette ga de første varsler. Prisene for sortering av husholdningsplast er i noen tilfeller doblet. Dette er svært utfordrende i en konkurransesituasjon hvor konkurransen stort sett dreier seg om pris - og ikke innhold.
Grønt Punkt har for første gang måttet godta at sorteringsgraden, altså utsortert til materialgjenvinning kan gå under avtalt nivå grunnet markedssituasjonen. Hvor mye den vil gå under de 80% vi har ligget på de siste år er usikkert, men vi regner med å ende på ca 70% når året er omme. Miljødirektoratet er orientert om situasjonen og utfordringene dette gir.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.