Tor Erik Vikan har vært et kjent fjes ved Franzefoss Sunndalsøra i 20 år. Selv om det har vært tøffe tider i gjenvinningsbransjen har han stor tro på framtiden.
«Salgsansvarlig med fagansvar for plast» står det på kontordøra til Tor Erik Vikan ved Franzefoss Gjenvinning sin avdeling på Sunndalsøra. Etter 20 år i ulike stillinger i Franzefoss-systemet har han opparbeidet seg god erfaring fra de fleste områder innenfor avfallshåndtering. I stillingen som salgsansvarlig har Vikan også bistått avdelingene i Trondheim og på Hareid.
Ved Franzefoss Sunndalsøra er de til sammen ni ansatte. To deltidsansatte har ansvar for gjenvinningsstasjonen som driftes for kommunen, mens hovedbeskjeftigelsen er næringsavfall.
– Kundene våre varierer fra enkeltmannsforetak til Europas største produsent av primæraluminium. Så vi har stor variasjon i kunder og hvilke behov de har, sier Tor Erik Vikan.
I likhet med resten av avfallsbransjen opplevde han og Franzefoss Sunndalsøra at det økonomiske grunnlaget brått falt bort da Asia stengte for import av plast.
– Dette ga oss noen store utfordringer i perioder. Vi fikk problemer med avsetningen og lagrene på anlegget ble for store. Nå har vi avsetning på plasten, men det er fremdeles dårlig økonomi for noen plastfraksjoner, sier han.
Vikan ser imidlertid ikke mørkt på framtiden.
– Det positive er at det etableres kapasitet på plastgjenvinning i Norge. Noen aktører er allerede i gang og flere er under planlegging. Dette vil gjøre oss i stand til å ha hele sirkelen for plast i Norge fra innsamling, gjenvinning til produksjon av nye produkter, sier han.
Tor Erik Vikan tror likevel det fortsatt vil være behov for økonomiske insentiv for å øke gjenvinningen.
– Det kan være skatt på jomfruelig plast eller produsentansvar på flere plastfraksjoner enn i dag. Når den rimeligste løsningen for kunden er å sortere ut og levere alt plastavfallet til materialgjenvinning har vi kommet et steg i riktig retning. Da blir det enkelt for kundene å velge de løsningene som er best for miljøet, sier han.
I en utfordrende hverdag har Tor Erik Vikan sett på hvilke muligheter de har til å utvide tilbudet sitt. I dag tilbyr de blant annet kundene sine å sortere ut hardplast som en del av avfallsløsningen.
– Vi kom tidlig i kontakt Replast i Kristiansund og leverte plast til testkjøring. Nå som de har kommet i gang kan vi tilby utsortering av alle plastfraksjoner, noe som har blitt godt mottatt og stadig flere har startet med utsortering.
Vikan ser en tydelig endring i møtene med kunder nå og for bare noen få år siden.
– Helt siden den berømte plasthvalen så ser vi at engasjementet på å sortere ut plastfraksjoner har økt betraktelig samt at større aktører er blitt flinkere til å stille krav til sin avfallsleverandør.
Landbruksplast har vært en krevende innsamling for mange de siste årene. Likevel har dette vært viktig for Franzefoss Sunndalsøra å tilby.
– Jeg mener at avfallsbransjen har et ansvar for å tilby miljøriktige løsninger til samfunnet rundt oss. Hvis vi også avslutter innsamlingen så kan det resultere i at landbruksplasten blir brent eller gravd ned og det kan ikke være en ønsket situasjon i 2020.
På Sunndalsøra samler de inn rundt 800 tonn landbruksplast årlig.
– Vi har innsamling på Nordmøre og Romsdal og litt i Trøndelag, men fra å hente fritt har vi nå sett at kostnadene for selve innsamlingen må over på landbruket. Det har vært få negative tilbakemeldinger på prisøkningene på hentingen, sier Vikan.
Han opplever at de aller fleste bønder ønsker å ta ansvar for plasten sin.
– For de fleste er det nok viktigst at det fortsatt er noen som driver med innsamling fordi de ikke har noen andre alternativ for å få hentet eller levert plasten. Vi har flere forespørsler på henting nå enn før, noe som tyder på at noen aktører har avsluttet innsamlingen av plast fra landbruket.
– Tor Erik gjør en imponerende jobb ved Franzefoss, og prosjektet han har fått i gang i samarbeid med Replast viser at lokalt initiativ er utrolig viktig, særlig i den krevende tiden vi står i nå, sier Are Magnus Adolfsen som er prosjektleder for næringsliv i Grønt Punkt Norge.
Tor Erik Vikan har også vært en viktig samarbeidspartner for Grønt Punkt Norge med tanke på innsamlingen av landbruksplast.
– Han har vært en frontfigur i distriktet med tanke på å fortsatt ha innsamling. Det har vært nødvendig å øke transportprisene, men at han har fått til dette og samtidig ha god kommunikasjon med bøndene gjør at de har en velfungerende ordning i regionen, sier Adolfsen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.