Vi kjøper 26 millioner melkekartonger i jula

MYE MELK: Nordmenn er glad i melk, og i jula går det ekstra mye. I tillegg kjøper vi 3 millioner flere fløtekartonger i julemåneden. FOTO: Grønt Punkt Norge

I desember kjøper vi 3 millioner flere fløtekartonger enn vanlig, og totalt har vi med oss 60 000 tonn emballasje hjem. Derfor er det viktig at gode sorteringsrutiner ikke forsvinner i all julepynten.

Det er mye som skal på plass i løpet av årets store høytid. Et av hverdagens tiltak som gjerne glipper under press er kildesortering, men slik behøver det ikke å være.

I desember konsumerer vi over 32 millioner kartonger med melk og fløte.

– Skyll og brett, så sparer du både miljøet, plass i avfallsdunkene, og du deltar samtidig i returkartonglotteriet om du skriver navn og nummer på kartongen, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

3 millioner mer fløte

De fleste koser seg litt ekstra i julemåneden og dette er noe av det vi kjøper mer av:

I desember kjøper vi 3 millioner flere fløtekartonger, sammenlignet med oktober.
Vi kjøper 132 000 bokser med ansjos, mot i overkant av 20 000 i oktober.
IKEA selger 200 000 bokser med pepperkakedeig.
Melk drikker vi også mer av. Nesten 1,5 millioner flere kartonger.

Skyll eller tørk ansjosboksen med et tørkepapir, og kast den i kommunens returordningen for metall. Pepperkakedeigen må brukes helt opp før boksen går i plastavfallet.

60 000 tonn emballasje

Grønt Punkt Norge har anslått at rundt 60 000 tonn emballasje finner veien inn i norske hjem i julen. Det er 20 prosent mer enn en vanlig måned.

Med så mye ekstra emballasje i omløp, er det viktig å huske at om du kildesorterer kan det bli til noe nytt. Ansjosboksene dine kan for eksempel bli til en ny sykkel, pepperkakeboksen kan bli til en ny benk og melke- og fløtekartongene dine kan bli til nye pizzaesker.

60 000 TONN: I jula tar vi med oss 60 000 tonn emballasje hjem. Det er 20 prosent mer enn normalt. FOTO:Johnny Syversen

Gir bort elektronikk til jul

Under årets juletrær vil det også ligge mye elektronikk. Ifølge Elkjøp er deres salgsvinnere klassikere som nettbrett, spillkonsoller, smartklokker, headset og smarte høytalere. Dermed er det også en del gamle elektriske produkter som blir kastet etter jula.

– I dag gjenvinnes 90 prosent av alt elektronisk og elektrisk avfall som blir samlet inn i Norge, og går inn i produksjonen av nye produkter. Dessverre er det bare omtrent halvparten av særlig småelektronikk som blir innlevert, og dermed havner i vanlig avfall. I fjor samlet vi i Elkjøp inn mer enn 27 000 tonn elektronisk avfall i våre butikker over hele Norden, sier Vebjørn Eilertsen, Miljøsjef i Elkjøp.

Uansett hva slags produkt du har, og uansett hvor du har kjøpt det, kan du levere det inn på kommunens miljøstasjon eller i butikker som selger elektronisk utstyr.

For å beskytte elektronikken mot støt og skader, kommer den ofte i en pappeske, og med EPS, bedre kjent som isopor. EPS skal ikke i plastinnsamlingen, men i restavfallet og pappesken sorteres enten i papirinnsamlingen eller leveres på miljøstasjon om den er ekstra stor.

Lag et godt system

På selveste julaften kan det fort bli kaotiske tilstander rundt juletreet.

– Det kan nok være fristende å stappe alt ned i en svart søppelsekk. Men det er en svært lite miljøvennlig måte å kvitte seg med all emballasjen på, sier Jaana Røine.

Hun foreslår derfor å være litt forberedt.

– Lag et enkelt system. En pose til plasten, en til restavfallet og en eske til papp og papir. Da får du ryddet opp alt rotet med en gang også, sier hun.

Et siste sorteringstips: Glanset gavepapir og pakkebånd skal i restavfallet.

RESTAVFALL: Glanset julepapir gjør best nytte for seg i restavfallet. FOTO:LOOP