Her er de best på å kildesortere mest

I 2021 ble det i snitt kildesortert 9 kilo plast per innbygger, i kommunene som har plastavtale med Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge. Indre Agder og Telemark avfallsselskap var best i landet med 16,2 kilo per innbygger, etterfulgt av Agder Renovasjon med 15,8 kilo og Kragerø kommune med 14,7 kilo.

Det er store forskjell på hvor flink Norges befolkning er til å kildesortere plasten sin. Blant de beste kommunene i landet kildesorteres det og samles inn mellom 14 og 16 kilo plastemballasje per innbygger. I de dårligste ligger det på under fem kilo.  

– Hva som gjør at noen kommuner og IKS samler inn så mye mer enn andre, har vi undersøkt, men finner ikke noe klart fasitsvar. Det vi imidlertid ser er at kommunene som topper listen år etter år, har gjort det enkelt for innbyggerne å kildesortere. Samtidig som at de er flinke til å informere hvordan og hvorfor det er viktig å kildesortere, sier Svein Erik Rødvik som er leder for gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt Norge.  

Han legger også til at geografi og demografi kan være faktorer som påvirker tallene.  

– Det er interessant at de tre beste ligger nært hverandre geografisk og det er grunn til å tro at de er forholdsvis like kulturelt, sier Rødvik.  

Tallene i oversikten er basert på mengden plastemballasje som er sendt til sorteringsanleggene Plastretur har avtale med. 

Se hele listen her
(sortert liste her)

Topp fem 

Agder og Telemark skiller seg ut 

Det er Indre Agder og Telemark avfallsselskap (IATA) som topper oversikten i 2021. Tett etterfulgt av Agder renovasjon og Kragerø kommune.  

Indre Agder og Telemark avfallsselskap: Det er innbyggerne i Indre Agder og Telemark som har imponert mest i 2021. FOTO: IATA

– Det er veldig hyggelig at vi har en bra sortering i vårt område. Vi har en lang tradisjon på utsortering av plast, så dette er innbyggerne våre godt vant med. I tillegg prøver vi å gi god informasjon om systemet på nettsider og i sosiale meder, sier daglig leder Roar Karlsen i IATA.  

Indre Agder og Telemark har også mange hytter i området, som de tror kan bidra til at innsamlingen er ekstra god.  

Det gode resultatet betyr imidlertid ikke at avfallsselskapet ikke kan bli bedre.  

– Vi må selvfølgelig tilstrebe å bli enda bedre og fortsette med vårt gode arbeid, sier Karlsen. 

REVISJON: Fra revisjon hos Agder renovasjon i mai i år. 

Agder renovasjon har ofte vært helt i toppen når det kommer til kilo per innbygger. Derfor var det også gledelig at de under revisjon i mai, bare hadde en forurensingsgrad på 7,8 prosent. 

– Det viser at det er mulig å samle inn større mengder, uten at det påvirker kvaliteten på plasten. At flere kildesorterer mer, betyr ikke at de gjør det dårligere, sier Svein Erik Rødvik.  

Agder renovasjon var blant de som var tidlig ute med plastinnsamling i Norge. I dag henter de plast hjemme hos innbyggerne sine hver tredje uke. Abonnenten kan velge om de ønsker dunker eller plastsekk, og det er heller ingen prisforskjell på 240 og 140 liters beholderne. Noe som har medført at flere ønsker større beholder hjemme.  

– Vi mener vi har gjort det enkelt for innbyggerne å sortere plast hjemme. Vi synes det er veldig hyggelig å være i toppen, og er sammen med innbyggerne våre svært stolte av den plasseringen, sier daglig leder Anita Aanonsen Jernquist i Agder Renovasjon IKS.  

Mer må inn i kretsløpet 

Nasjonalt ble det i Plastretur-systemet til sammen kildesortert 30 900 tonn plastemballasje i norske hjem i 2021. Av det ble hele 76,3 prosent sendt videre til materialgjenvinning fra sorteringsanleggene. I tillegg ble det sendt 7 250 tonn plast til gjenvinning fra ettersorteringsanleggene til IVAR og ROAF, og 1 295 tonn plastemballasje fra lokale gjenvinningsstasjoner. 

– Selv om veldig mange er flinke til å kildesortere plastemballasjen sin er det fortsatt alt for mye som havner i restavfallet og dermed utenfor kretsløpet, sier gjenvinningslederen.  

I fjor ble det solgt varer med over 87.000 tonn plastemballasje som havnet hjemme hos Norges innbyggere - fra de selskapene som tar sitt produsentansvar gjennom Grønt Punkt Norge. Dette betyr at nesten 50.000 tonn har blitt kastet i restavfallet av forbruker.  

– Vi kan bare gjenvinne det som blir kastet i riktig plastinnsamling, sier Rødvik.  

I 2025 er kravet at 50 prosent av all plastemballasje som går ut på det norske markedet skal materialgjenvinnes. Med dagens system og kildesorteringsvilje hos forbruker ser dette ut til å være umulig å nå. Plastretur jobber derfor iherdig med hvordan systemet må rigges for å komme nærmere kravet i 2025 og møte kravet på 55 prosent i 2030. Planlegging for nasjonalt sorteringsanlegg er en viktig del av dette arbeidet.