Sortering av plastproblemet

Norske forbrukere har fulgt Atle Antonsens oppfordringer om å sortere avfall. Folk flest «tar seg sammen». Men det internasjonale systemet for håndtering av plast henger etter.

Kronikk i Dagens Næringsliv, 13. september 2019
Av Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge

Det internasjonale systemet for innsamling og gjenvinning av plast har store svakheter. Det er likevel viktig at forbrukere og næringsliv fortsetter å sortere plasten. Selv om dagens system ikke er godt nok, er det det beste vi har, og mye bedre enn om all plast ble brent.

Som DN omtalte i Lørdagsmagasinet 7. september er det behov for store endringer i det internasjonale avfallssystemet. Det gjelder håndtering av plast generelt, og for vår del håndtering av plastemballasje spesielt. Dersom vi skal være i rute med EUs krav om 50 prosent gjenvinning av plastemballasje i 2025, haster det å implementere tiltak her hjemme.

Vi, som sorterer plasten ute i verdikjeden, er like utålmodige som forbrukerne som sorterer plasten hjemme. Utfordringene med dagens system er så strukturelle og omfattende at Grønt Punkt Norge ikke klarer å løse dem alene. Vi vil bidra med faglige innspill til tiltakspakken som er varslet fra Klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Vi ønsker tettere revisjon og kontroll med dagens norske ordninger, også fordi det gjør at vi kan legge et større press på kravet om økt transparens internasjonalt.

Norge har en ambisjon om å være fremst i Europa når det gjelder gjenvinning. Skal vi lykkes med det må avfallsbransjen gjennom et systemskifte der vi går fra dagens «bruk og kast», til et sirkulært kretsløp der alle ressurser blir tatt vare på. Avfall utenfor verdikjeden er et problem fordi verdifulle ressurser havner på avveie.

Les også: Sammen må vi øke resirkuleringen!

Når markedet for gjenvunnet materiale ikke fungerer, slik situasjonen er i dag, fører det til at vi bruker mer jomfruelig fossilt råmateriale i plastproduksjonen. For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi om lag 2,6 kilo CO2. Derfor er gjenvinning et av mange nødvendige tiltak for å nå klimamålene i Parisavtalen.

En avgjørende oppgave vil derfor være å skape et større marked for resirkulert plast. Dette kan blant annet skje gjennom strengere krav til offentlige innkjøp. Skal vi klare overgangen til en mer sirkulær økonomi må vi sikre at de politiske virkemidlene gjør det lønnsomt å gå foran. Det må bli mer lønnsomt å resirkulere, gjenvinne og utvikle nye resirkulerte plastprodukt. Her har vi mye å bygge videre på i Norge. Norske forbrukere er i Europatoppen når det gjelder å sortere ren plastemballasje. Det gjør at norsk plast er posisjonert som en ettertraktet råvare i Europa. Vi ser imidlertid to store problemer som gjør at vi ikke får utnyttet den gode jobben norske forbrukere gjør.

For det første, som DN skrev sist lørdag, er kapasiteten i dagens system for lav. Derfor imøteser vi initiativer for å etablere flere norske anlegg for gjenvinning av plastråvare. Dette vil også gi oss muligheter til å etablere testanlegg lokalt der man kan se på ulike metoder for å øke gjenbruken av plast.

For det andre: den største utfordringen i dag er mangelen på marked for resirkulert plast. Med mindre vi får opp etterspørselen etter gjenvunnet plast, vil vi heller ikke klare å etablere en sirkulær økonomi. Og uten en sirkulær økonomi klarer vi ikke overgangen fra dagens bruk og kast -baserte system.

Vi i Grønt Punkt Norge samarbeider med våre 6600 medlemsbedrifter for å se hvordan de bedre kan designe sin emballasje for materialgjenvinning. Våre største medlemmer har allerede satt seg ambisiøse mål gjennom Plastløftet. Disse selskapene har tallfestede planer om å bruke resirkulert plast, design av egen plast for materialgjenvinning, samt å kutte bruken av unødvendig plast. Dette trenger alle bedrifter å gjøre.

Under årets Arendalsuke ble «Veikart for sirkulær plastemballasje i Norge» overlevert til regjeringen ved Klima- og miljøministeren. Dokumentet beskriver utfordringene vi står ovenfor, og peker på noen løsninger som vil bidra til å forbedre systemet. Veikartet representerer ikke en endelig løsning, men er en viktig begynnelse og et initiativ som med all tydelighet viser at bransjen anerkjenner at vi er en del av problemet. Som største aktør har vi i Grønt Punkt Norge et spesielt ansvar for å ta tak i dette.

Forbrukerne har gjort som Atle Antonsen sier, de har tatt seg sammen. Nå er det systemet som må gjennom et grønt skifte. Og det krever mer enn å justere fargen på blå poser.

Faksimile av kronikken slik den ble publisert i Dagens Næringsliv: