Retursystemet for emballasje sørger for maksimal utnyttelse av ressursene våre, sparte utslipp og mindre søppel. Når du sorterer din brukte emballasje, gjør du gjenvinningen mulig.
På 1990-tallet ble myndigheter og næringsliv oppmerksomme på utfordringene økte avfallsmengder fra stadig mer emballasjebruk førte til. Myndighetene oppfordret til mer innsamling og ikke minst gjenvinning av den brukte emballasjen, og næringslivet ønsket å ta medansvar. Løsningen ble bransjeavtaler hvor det ble satt konkrete mål for materialgjenvinning.
For å sørge for finansiering av innsamlingen og gjenvinningen ble det etablert returselskap for hvert materialslag, som i fellesskap sørger for retursystemene for all emballasje gjennom Grønt Punkt Norge. Dette ansvaret med mål for materialgjenvinning er i dag forskriftsfestet. Et ansvar norsk næringsliv har tatt gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge i snart 30 år.
«Skal produsentene av produktene som leveres i plastemballasje finansiere et system, som skal sørge for at plastemballasjen blir levert inn i et kretsløp?»
Ja, og det gjør de i dag — nå er det opp til deg å bruke det. Takk for at du kildesorterer!
Plastens historie begynte allerede i 1869 da det ble holdt en konkurranse i USA om å lage den beste kunstige erstatningen for elfenben. Resultatet ble oppfinnelsen av celluloid, som er den første kjente halvsyntetiske termoplasten. I årene etter fortsatte utviklingen og plast ble i tillegg stadig billigere, og mellom 1950 og 1980 var plast et av de mest brukte industrimaterialene i verden. Plastemballasjen kom for alvor på det norske markedet når flere og flere selvbetjeningsbutikker erstattet de gode gamle landhandlerne. I de nye butikkene måtte man ha ferdigpakkede varer, og plasten var perfekt for formålet. Plastemballasje er lett, formbar, sørger for at maten ikke blir skadet og er holdbar lenger. I dag pakkes 50 prosent av alle varer inn i plast.
Plastforsøpling er en av vår tids største miljøutfordringer, derfor er det viktig at plastemballasjen ikke havner i naturen, men i avfallet. Plast er i tillegg en fossil råvare, som det krever store mengder olje og gass å produsere. Derfor er det viktig at vi bruker råvarene våre igjen og igjen. Når du kildesorterer plastemballasjen din, kan vi materialgjenvinne den til ny plast. Da sparer vi både klimautslipp og begrenser bruk av naturressursene våre.
«Vi bør fikse et retursystem! De som putter drikka i kartongen, det er de som også bør ha ansvar for det. Og næringslivet de bør egentlig finansiere det.»
Retursystemet er fikset — i dag er det opp til deg å bruke det. Takk for at du skyller og kildesorterer!
Allerede i 1907 ble melk solgt i voksbelagt kartong i California og i 1915 ble den første «papirflasken» patentert og fikk navnet Pure-Pak. I 1946 lanserte svenske Ruben Rausing sin første kartongemballasje for melk og etablerte selskapet Tetra-Pak. Men det var ikke før på slutten av 1950-tallet at melkekartongen kom til Norge med Asker Meieri som prøvekanin. De aller første melkekartongene var dekket av voks, men dette ble fort byttet ut med et plastbelegg, som gjorde kartongen helt tett. I 1967 var nesten alle norske melkeflasker byttet ut med drikkekartonger, og siden den gang har stadig flere produkter blitt emballert i drikkekartong. I dag får du kjøpt juice, pudding, bønner, mais og til og med vaskemiddel i drikkekartong.
Ved å kildesortere drikkekartongen, sørger vi for at papirfibrene kan brukes flere ganger. Drikkekartonger er laget av «jomfruelig fiber» som potensielt har et langt liv foran seg. Kildesortering er et enkelt bidrag som sørger for at vi også bruker de fornybare ressursene våre flere ganger, og dermed blir mer sirkulære. Når du kildesorterer kartongen din og vi materialgjenvinner den, sparer vi dermed både klimautslipp og begrenser bruk av naturressursene våre.
«Løsningen sånn som jeg ser det, det er at næringslivet spytter litt penger inn i et system som gjør at folk kan levere tilbake emballasjen, inn i et kretsløp.»
Vi har løst det — i dag er det opp til deg å bruke retursystemet. Takk for at du kildesorterer!
Å bruke papirfiber som emballasje, er blant de eldste metodene for innpakning av varer. Allerede flere tusen år f.kr. ble det i Kina brukt trefibermasse, i form av behandlet bark, til å pakke inn mat. Bruken og utviklingen av papirfiber spredte seg fra Østen til Europa gjennom århundrer, og i 1817 ble den første kommersielle pappesken brukt i England. I New York ble det i 1887 etablert en fabrikk som laget esker av kartonger. Sunlight regnes imidlertid for å være den første virkelige merkevaren, lansert i sin karakteristiske pakning i England i 1884. I 1889 fant den veien til norske butikkhyller. Kartong ble raskt en av de mest brukte emballasjematerialene, før plastemballasjen gjorde sitt inntog på 1970-tallet
Ved å kildesortere emballasjekartongen, sørger vi for at papirfibrene kan brukes flere ganger. Kildesortering er et enkelt bidrag som sørger for at vi også bruker de fornybare ressursene våre flere ganger, og dermed blir mer sirkulære. Når du kildesorterer kartongen din og vi materialgjenvinner den, sparer vi dermed både klimautslipp og begrenser bruk av naturressursene våre.
«Spør du meg, burde næringslivet brukt penger på et skikkelig system som fungerer i hele kjeden. Så kan folk komme og levere inn både dåser og hermetikkbokser.»
I dag har vi et skikkelig system — nå er det opp til deg å bruke det. Takk for at du rengjør og kildesorterer!
Selv om utviklingen av den aller første jernboksen med tinnbelegg startet allerede på 1300-tallet, var dette en vel bevoktet hemmelighet i langt tid. Problemet var imidlertid at man lett ble forgiftet av mat emballert i metall på den tiden. Det var ikke før Napoleon Bonaparte i 1809 tilbød 12 000 franc til den som fant opp en god oppbevaringsmetode av mat til hæren hans, at hermetikkboksen så almenhetens lys. Som svar fant en parisisk kokk ut at mat forseglet i tinnbeholdere og sterilisert ved koking kunne oppbevare mat i lange perioder, og et år senere var hermetikkboksen patentert. I Norge er det særlig Dr. Olav Sopp som står for hermetikkens historie, da han ble den første i verden som lykkes med å fremstille usukret kondensert melk på blikkboks. Sopp etablerte i 1889 en melkefabrikk på Kapp, og produktet hans fikk navnet «Viking Melk». Den hermetiserte melken fikk blant annet bli med Fritjof Nansen til Nordpolen i 1893. Metallemballasje har dermed i århundrer vært en av de beste måtene å gjøre matvarer langtidsholdbare..
Ved å kildesortere metallemballasjen, sørger vi for at råvarene som utvinnes for å lage emballasjen kan brukes flere ganger. Metall er en ikke-fornybar råvare, som det er krevende å utvinne. Kildesortering er et enkelt bidrag for å sørge for at vi bruker ressursene våre om igjen og blir mer sirkulære. Når du kildesorterer emballasjen din og vi materialgjenvinner den til nytt metall, sparer vi dermed både klimautslipp og begrenser bruk av naturressursene våre.