De beste kommunene i landet samler inn opptil 14 kilo plastemballasje per innbygger. I motsatt ende av skalaen samler de inn 4 kilo. De lave tallene bekymrer Plastretur.
I 2023 ble det i snitt samlet inn 8 kilo plastemballasje per innbygger i Norge fra områdene med Plastretur-avtale. De beste kommunene samler inn mellom 14 og 12 kilo, mens flere renovasjonsselskap ligger på under 5 kilo.
Plastretur har tidligere uttalt at Norge er avhengig av å samle inn i snitt rundt 16 kilo per innbygger for å nå kravet om 52 prosent materialgjenvinning i 2030. Det betyr at vi er avhengig av at hele landet samler inn like mye som de beste kommunene i landet.
– Vi vet mange gjør en fantastisk innsats, og flere kommuner og IKS samler inn imponerende mye plastemballasje. Samtidig er det store forskjeller som gjør at landssnittet er for lavt, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.
Se landsoversikt her (rangert)
(Varelager kan påvirke tallene: Plast kildesortert i 2022, men som ikke er hentet av Plastretur samme år - rapporteres ikke før i 2023.)
Renovasjonsselskapet Renovest i Telemark samlet inn nest mest plastemballasje i 2022 og i 2023 topper de listen med 14 kilo per innbygger, noe som er en økning på 0,7 kilo fra året før.
– Det er veldig gøy å være best i landet, innrømmer daglig leder Tor Helge Gjersund i Renovest, som håndterer husholdningsavfallet i kommunene Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Tokke og Vinje.
Siden andreplassen i fjor har ikke renovasjonsselskapet innført noe nytt, og samler fortsatt inn plasten i egne dunker som er større en restavfallsdunken.
– Vi har imidlertid innført full kildesortering på enda flere fritidsboliger, og vi ser at sorteringsgraden stadig blir bedre på de hyttereturpunktene som har hatt kildesortering i et par år allerede, sier Gjersund.
Han legger vekt på at uavhengig av tiltak, er det innbyggerne og fritidsabonnentene i kommunen som skal ha æren for resultatene.
– Det er tydelig at det er veldig mange fastboende og hyttebeboere i Vest-Telemark som gjør en innsats når det kommer til sortering.
Renovest sine egne plukkanalyser fra restavfallet, underbygger den positive utviklingen som kommer fram i innsamlingstallene til Plastretur. Andelen plastemballasje i restavfallet har blitt redusert fra 2022 til 2023. Sist Plastretur var på kvalitetsrevisjon hadde selskapet også en beskjeden forurensningsgrad på 6,6 prosent.
– De stabilt høye innsamlingstallene til Renovest er imponerende. At de i tillegg leverer plast med lav forurensningsgrad bør være til inspirasjon for andre, sier Kristian Nordby som har ansvar for kommuner i Plastretur.
Med 12,5 og 12,2 kilo plast per innbygger ligger Setesdal Miljø og gjenvinning IKS og Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR) på henholdsvis 2. og 3. plass.
– Dette var en veldig hyggelig tilbakemelding, sier daglig leder Svend Aage Petersen i Setesdal Miljø & Gjenvinning IKS.
I Setesdal har de innsamling av plastemballasje i 240 liter klar plastsekk og Petersen tror at det er flere faktorer som har vært avgjørende for det positive resultatet.
– Det store volumet på sekken gjør at det er tilstrekkelig med plass hos de fleste abonnenter. I tillegg har vi gått over til henting av restavfall hver 4. uke, noe som har økt utsortering av plast drastisk.
Nå vurderer det interkommunale selskapet å redusere hentefrekvensen på restavfall ytterligere.
– Selv om vi er blant landets beste på utsortering, viser plukkanalyser at innholdet i restavfallsdunken fortsatt består av rundt 30 prosent plastemballasje. Vi har derfor potensiale for å bli enda bedre, sier Petersen.
Hos RIR er de også stolte, men ikke overrasket av pallplassen.
– Utsortering av plastemballasje har blitt godt innarbeidet hos husholdningene våre i løpet av de 25 årene som har gått siden vi startet. Sånn sett er vi ikke overrasket over de gode resultatene, sier rådgiver Arne Buseth.
Økningen renovasjonsselskapet har hatt de siste årene henger nok mye sammen med at RIR har satt i drift et ettersorteringsanlegg, som i fjor bidro med 76 tonn plast som ellers ville forsvunnet med restavfallet.
– Anlegget kommer ikke til å erstatte kildesorteringen, til det oppnår vi for gode resultat med innbyggernes innsats, men det gir oss en viktig hjelp for å nå tak i de tonnene som fortsatt havner i feil dunk, sier Buseth.
I landsoversikten er det ikke inkludert plastemballasje som er samlet inn via gjenvinningsstasjoner. De 18 kommunene og IKSene som hadde avtale om blandet plastemballasje fra gjenvinningsstasjoner i 2023, har i tillegg til landsoversikten samlet inn 0,9 kilo per innbygger i snitt.
Hadeland og Ringerike Avfallsselskap (HRA) har samlet inn 3,2 kilo plastemballasje og 3,1 kilo annen plast per innbygger gjennom gjenvinningsstasjonene og avtalen med Plastretur.
– Det er utrolig imponerende og understreker at tilbudet aktivt bidrar til å øke innsamlingen av plastemballasje. I tillegg er det en unik mulighet med tanke på kravet norske kommuner har om å sortere ut gjenvinnbar plast som ikke er emballasje, sier Kristian Nordby.
Totalt 40 kommuner og IKS har inngått gjenvinningsstasjonsavtale for 2024 og 2025, og det er fortsatt mulig for flere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.