Nye skjerpede krav til framtidens emballasje preger allerede trendene i emballasjebransjen.
Grønt Punkt Norge sine eksperter har startet året med å se tilbake på emballasjeåret 2024. Hvilke trender skiller seg ut og hva kommer vi til å se mer av i 2025?
Ønsker du mer innsikt i trendene som preger emballasjebransjen? Torsdag 13. februar kl.9.00 til 10.00 inviterer Grønt Punkt Norge til fagwebinaret «Emballasjetrender». Her presenterer emballasjeprodusentene Moltzau, Glomma Papp og Berry de største trendene de ser. I tillegg vil Grønt Punkt Norge gi dere gode råd og en sjekkliste i møte med nye emballasjematerialer.
Når utviklingssjef Johannes Daae og fagansvarlig for materialer og teknologi, Ingunn Schrøder, ser tilbake på 2024, er det flere trender som gjentar seg fra tidligere. Det som imidlertid skiller seg ut, er at mange av trendene i større grad er påvirket av kravene som kommer til emballasje gjennom den nye emballasjeforordningen (PPWR).
Les også: 10 emballasjetrender fra 2023
Ombruksemballasje og refillprodukter har vært omtalt i flere år, men fortsatt finnes det stort sett i småskala prosjekter. Med kravet om økt bruk av ombruksemballasje i PPWR, er ombruk sannsynligvis årets trendord i emballasjebransjen i 2024.
I Norge har vi allerede blitt godt kjent med På(fyll). I tillegg har Grin og AION startet opp flere prosjekter med ombrukbar take away-emballasje, blant annet på Oslo Lufthavn. TOMRA sitt pantesystem for take away-drikkekopper i Århus har også blitt mye omtalt, og både Trondheim og Oslo kommune ser på lignende løsninger i Norge.
Internasjonalt er snakkes det også mye om ombruk, og i løpet av 2024 har det dukket opp flere løsninger for å fylle emballasje i dagligvarebutikker.
– Vi ser at stadig flere produsenter og butikkjeder tester ut ombruksemballasje på flere og ulike produktkategorier, sier Ingunn Schrøder.
Nestlé har blant annet sett på muligheten for refillstasjoner for både kaffe og kattemat i butikk.
Flere kosmetikk- og velvære-produsenter har også begynt å satse på refillprodukter, som kan plasseres i originalemballasjen.
– Det er mye spennende arbeid i forbindelse med utviklingen av ombruksløsninger, og det blir interessant å se hvor vi ender til slutt. For det er mange hensyn som må vurderes, spesielt med tanke på hygiene og sikkerhet, sier utviklingssjef Johannes Daae.
MANGE EKSEMPLER: I løpet av 2024 har det kommet flere eksempler på ombruk og refill. FOTO: Grønt Punkt Norge
Åtte år etter plasthvalen på Sotra, og den økte oppmerksomheten rundt de negative sidene rundt plast, er det fortsatt mange som jobber målrettet med å kutte unødvendig bruk av plast og erstatte plastemballasje med andre materialer.
Noen produktgrupper som elektronikk, har allerede mer eller mindre erstattet all plast med kartong, men en utvikling i 2024 er at emballasjeprodusentene i større grad utfordrer den mer tradisjonelle plastemballasjen med fiberalternativer. På Skandinavias største emballasjemesse, Scanpack, var det blant annet mange som viste fram stroppebånd og transportfolie i papir.
FIBER: Stadig mer emballeres i fiberemballasje. FOTO: Grønt Punkt Norge
I jakten på mer bærekraftig emballasje, er det også flere produsenter som tester helt ny emballasje, som utfordrer de tradisjonelle materialene. I 2024 har vi blant annet sett bruk av leire, ull, trefiber-skum og planterester til emballasje.
– Selv om mange av disse prosjektene ikke er egnet for storskala-produksjon i dag, er innovasjon avgjørende. For å kunne utfordre tradisjonell emballasje er det nødvendig å prøve ut nye løsninger og sette dagens teknologi på prøve, sier Johannes Daae. Han har imidlertid en viktig påminnelse til alle emballasjedesignere.
– Husk å stille de gode spørsmålene. Påstander om gjenvinnbarhet og resirkulering er det viktig å kontrollere, for å være sikker på at det fungerer i praksis og ikke bare teori, sier utviklingssjefen.
Hvilke spørsmål det er viktig å stille, får du vite mer om i webinaret 13. februar.
I tillegg til at det stadig er nye materialer som introduseres i markedet, ser vi også at tradisjonelle løsninger blir testet med nytt materiale. I 2024 har det blant annet blitt presentert en ”drikkekartong” i ren plast og papirbaserte bokser (cans).
Innovativ emballasje kommer vi til å se mye mer av i tiden fremover. Blant annet har Norgesgruppen gitt støtte til et prosjekt der de tester gulrøtter som pakkes i gulrotfiber.
PAPIR OG ULL: Woola tilbyr blant annet bobleplast i ull. Den første papirbaserte flasken ble presentert for noen år siden. Nå har produsenten også utviklet en kork i fiber. FOTO: Woola og Grønt Punkt Norge
Det kommer stadig strengere krav til gjenvinnbar emballasje. Derfor har monomaterialer allerede vært en trend i flere år, og mange produsenter har blant annet sørget for at etiketter, korker og lignende består av samme materiale og plastkvalitet. I 2024 og inn i 2025 er det også flere som utfordrer den tradisjonelle etikettbruken.
Coca Cola har testet Sprite-flasker med preget logo på forsiden og lasergravert produktinformasjon på baksiden. På det norske markedet har Actimel erstattet sine PET-etiketter med flasker som har merkenavn, vitaminer og allergener preget direkte på flasken og i Sverige testes det lasermerking av frukt og grønt.
For å komme unna dagens og kommende krav knyttet til engangsplastdirektivet, er det flere emballasjeprodusenter som satser på naturlige polymerer som cellulose og alginat. Ved å erstatte tradisjonelle plastbarrierer med naturlige barrierer, håper mange blant annet å unngå forbud og krav.
Under årets Scanpack var det mange som hevdet at emballasjen deres var helt uten plastbarrierer, til tross for at den både var slitesterk og fuktavstøtende.
– Her er det viktig å stille de gode spørsmålene. Hvis emballasjen ikke inneholder plast, hvilke andre barrierer eller belegg har den og hvordan påvirker det gjenvinnbarheten, sier Ingunn Schrøder.
Flere eksempler:
Med PPWR vil det bli strenge krav til tomemballasje. Emballasjeminimering og avfallsreduksjon har vært aktuelt i flere år, men kommer til å bli enda viktigere i tiden framover.
– Dette er en lavthengende frukt alle bør ta tak i. Det er mye lettere å fjerne unødvendig emballasje, enn å erstatte og forbedre den nødvendige. Det er også kostnadseffektivt, sier Johannes Daae. Han påpeker imidlertid at han håper de fleste klarer å gjøre begge deler, men tror det er fort gjort å glemme de enkle forbedringene, når man prøver å løse de vanskelige problemstillingene.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.