Den utskjelte korken

Kommentarene på sosiale medier lar ikke vente på seg, når Grønt Punkt Norge poster en artikkel om emballasjetrender hvor overgangen til hengslede korker blir omtalt. For det er ikke tvil om at denne emballasjeendringen har skapt et voldsomt engasjement hos norske forbrukere.

– En del av kommentarene viser at mange rett og slett ikke liker forandring, eller ser det større europeiske bildet, noe som for så vidt er helt forståelig, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

At påbudet kommer fra EU og er en direkte konsekvens av at altfor mange har brukt naturen som søppelkasse, er det fortsatt mange som ikke har fått med seg. I stedet anklages produsenter som Tine, Coca Cola og Ringnes for å ta dårlige emballasjevalg.  

– EU sitt engangsplastdirektiv inneholder ganske strenge krav, som har ført til store og kostbare endringer på kort tid for mange produsenter. Så det er ikke bare forbruker som har blitt utfordret av det nye regelverket, sier Ljøstad og legger til at det har kommet mange spørsmål fra medlemmer den siste tiden.  

Grønt Punkt Norge har samlet ofte stilte spørsmål og svar om korker her.  

Et behov også i Norge

Norske produsenter har også vært skeptiske til det nyeste SUP-kravet, ettersom 98 prosent av alle PET-flasker pantes med kork. En samlet pantebransje prøvde derfor å få et unntak for Norge, men myndighetene har slått fast at det ikke finnes noe nasjonalt handlingsrom for kravet.

Det er Miljødirektoratet og til slutt Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for innføringen av regelverket i Norge. På spørsmål om hvorfor Norge innfører regler som oppleves lite relevant svarer de:

«Miljødirektoratet viser til at forsøpling av korker er et problem Europa – og i Norge. Ryddestatistikk fra Hold Norge Rent (2022) viser at lokk og korker er nest mest utbredt av forsøplende gjenstander nasjonalt. Korker er også på topp ti listen over nasjonal forsøpling basert på totalantall, og utgjør tre prosent av totalt antall funn»

Hold Norge Rent underbygger uttalelsen til Miljødirektoratet.

– Vi finner så og si alltid løse korker under ryddeaksjoner, faktisk er det vanligere enn flasker. I tillegg finner vi ikke bare korker fra drikkevarer, men fra andre beholdere, vaskemiddel, drivstoff og andre næringer. Vi utfordrer derfor flere til å innføre hengslede korker på flere beholdere, sier Mari Mo som er fagleder forebygging og opprydning.

Mye av emballasjen som omfattes av forbudet, er ikke emballasje som kategoriseres som on-the-go-emballasje. Mange forbrukere har derfor stilt spørsmål om det er nødvendig med korker som sitter fast på for eksempel melk?

«Designkravet om at korker skal sitte fast kommer fra EUs direktiv om plastprodukter, og gjelder alle drikkevarebeholdere av plast til engangsbruk opp til tre liter uavhengig av hvor de brukes. Kravene er like for alle EU/EØS-landene. Direktivet vil redusere miljøkonsekvenser og fremme utviklingen av en sirkulær økonomi, og Europakommisjonen har anslått at det regulerer 86 prosent av engangsplasten som er funnet som forsøpling på europeiske strender. Norge er forpliktet til å gjennomføre direktivet siden det er innlemmet i EØS-avtalen. Produsentene har jobbet godt med å forbedre korkene, og noen har publisert informasjonsmateriell. Miljødirektoratet mener dette er veldig positivt.» skriver Miljødirektoratet til Grønt Punkt Norge.

Hva slags drikkevareemballasje som omfattes av direktivet, har Grønt Punkt Norge fått mange spørsmål om. Hovedregelen er at all drikkevareemballasje laget i plast, eller som inneholder plast, opp til tre liter. Unntakene er konsentrater, produkter som må spises med bestikk og produkter som skal varmes opp.

Tine er klare ved sine 10 meierier

At melkekartonger også omfattes av direktivet, har fått mye oppmerksomhet i Grønt Punkt Norge sitt kommentarfelt. Det har også startet en diskusjon rundt nødvendigheten av kork i det hele tatt.

«Tilbake til gammeldags pappbretteåpning. Irriterende de og, men slipper plastproduksjon til dette😊»

«Hvorfor må vi ha plastkork på melkekartonger (o.l) i det hele tatt?»

I 2020 relanserte Tine den klassiske melkekartongen uten kork, på all økologisk melk. Det har imidlertid ikke ført til noe kraftig økning i salget, og etterspørselen er nok i realiteten mindre enn det som framstår på sosiale medier.

– Dagens forbrukere er vant til og foretrekker kork. Vi har derfor ingen planer om å droppe den på flere kartonger, sier Morten Aas som er leder for emballasjeutvikling i Tine.

Da de startet med hengslet kort i høst opplevde selskapet også et enormt engasjement, men etter hvert som forståelsen for hvorfor korken innføres har økt, har antall klager gått ned.

I likhet med andre produsenter har det nye kravet også vært krevende for Tine.

– Vi har mange meierier og tappemaskiner, som vi har gjort tekniske endringer på. I dag er alle ti meierier klargjort for kjøring med hengslet kork, men overgangen er ikke gjennomført alle steder enda. Det vil være en løpende overgang fram mot juni, blant annet for å bruke opp restbeholdningen av gamle korker, sier Morten Aas.

Tidlig ute

I Norge var det Coca Cola som var først ute med å hengsle korkene til flasken allerede i september 2022.

– Dette er noe vi måtte gjøre, men vi valgte å gjøre det litt tidligere enn andre, og rett og slett ta den første støyten, sa bærekraftsjef Susanne Klevar i Coca Cola under en Plastløftet-samling i 2023.

Å være først hadde sin pris, og selskapet fikk veldig mange reaksjoner fra sinte forbrukere.

– Det var utrolig krevende fra et kommunikasjonsperspektiv, men vi fikk samtidig også forklart budskapet om hvorfor vi gjorde dette på en god måte, og ser i dag at ryktet vårt har økt med forståelsen av hvorfor dette har blitt gjort, sa Klevar.

I dag innfrir de fleste brusflasker kravet som kommer til sommeren.