Her ble norsk plastemballasje materialgjenvunnet i 2022

I april leverte Plastretur – returselskapet for plastemballasje i Grønt Punkt Norge-systemet – sine resultater for 2022 til Miljødirektoratet. Årets rapportering viser at 30,2 prosent av de 130 286 tonnene plastemballasjen våre medlemmer satte på markedet, ble materialgjenvunnet. Det er innenfor myndighetskravet i Avfallsforskriften.

Fortsatt viser tallene at nesten 70.000 tonn plast ikke blir sortert riktig, og dermed havner i restavfallet i stedet for i kretsløpet hvor det kan gjenvinnes.

– Av plastemballasjen som ble sortert riktig og samlet inn i vårt system ble 63,6 prosent materialgjenvunnet, etter at vi har trukket fra ikke- gjenvinnbar emballasje, forurensninger, fukt og prosesstap. Det er vi fornøyd med, men en stor del av samfunnsoppdraget vårt er å finne løsninger for hvordan vi også skal få tak i de tonnene som havner i restavfallet, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.

Gjenvinning av husholdningsplast

Av plastemballasjen som rapporteres til Miljødirektoratet var 81.515 tonn husholdningsplast, det vil si plast som havner hjemme hos forbruker. Totalt ble 20.515 tonn av dette materialgjenvunnet.

All husholdningsplast som kildesorteres riktig av forbruker sendes til materialgjenvinning. Plastemballasjen finsorteres først ved et av de tre anleggene Plastretur har avtale med i Tyskland, før det går til gjenvinning.

I 2022 ble råvarene gjenvunnet i disse landene:

Selv om alt sendes til materialgjenvinning, blir ikke alt gjenvunnet. Først trekkes det fra produktrester, feilsorteringer som papir og metall og ikke-gjenvinnbar emballasje. I gjenvinningsprosessen trekkes det i tillegg fra fukt og prosesstap. I 2022 var dette trekket på 29 prosent. Det beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporteringer fra gjenvinningsanlegg.

– Vi begynner å få mer erfaring med å rapportere etter det nye målepunktet, som inkluderer fukt og prosesstap. Men det er fortsatt krevende ettersom trekkene varierer fra gjenvinner til gjenvinner, basert på teknologi, gjenvinningsmetoder og kvaliteten på plasten som skal gjenvinnes, sier kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad.

Plastretur bruker mye tid på å sørge for at Miljødirektoratet får et korrekt bilde av hele gjenvinningsprosessen. Det innebærer at det ligger mange detaljer bak selve tallgrunnlaget i den endelige rapporten.

I rapporteringen til Miljødirektoratet blir gjenvinningen av husholdningsplast og næringslivsplast rapportert samlet. Les mer om rapporteringen av næringslivsplast her.