Her ble norsk plastemballasje materialgjenvunnet i 2024
41.322 tonn plastemballasje ble materialgjenvunnet av Plastretur i fjor. Det er en økning fra året før og godt innenfor kravet til Miljødirektoratet.
35 prosent av plastemballasjen Grønt Punkt Norge sine medlemmer satte på markedet i 2024 ble materialgjenvunnet til ny resirkulert plast. Selv om dette er en økning fra året før og godt innenfor kravet til avfallsforskriften på 30 prosent, viser tallene at alt for mye fortsatt havner i restavfallet.
– For gjenvinningsåret 2025 øker kravet til materialgjenvinning til 47 prosent. Skal vi som land nå det målet er vi helt avhengige av å få mye mer plastemballasje ut av restavfallet og inn i kretsløpet, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.
I 2024 ble nesten halvparten av plastemballasje sortert feil, og Plastretur fikk aldri muligheten til å materialgjenvinne det.
Høyverdig gjenvinning
Gjenvinningstallene for plastemballasje påvirkes av alt som kastes feil i restavfallet. Plastretur-sjefen er derfor opptatt av å fremheve hva som skjer med det som kildesorteres riktig.
– All plastemballasje som kildesorteres blir sendt til materialgjenvinning, men det er ikke alt som kildesorteres som kan gjenvinnes, sier han.
Plastretur ønsker at mest mulig av medlemmenes brukte emballasje skal bli til nye høyverdige plastprodukter og helst ny resirkulert plastemballasje. Noe som er målet med et sirkulært kretsløp. Det krever både finsortering og omfattende gjenvinningsprosesser som fjerner forurensninger og feilsorteringer. Når gjenvinningstallene skal beregnes, blir dette tapet trukket fra - sammen med fukt og prosesstap.
– En enkel løsning ville vært å blande all plastemballasje uavhengig av kvalitet og egenskaper, for å lage grove plastprodukter som det ikke er mulig å gjenvinne. Da vil vi nå kravene fra myndighetene, men vi skaper et lineært system, sier Karl Johan Ingvaldsen.
Den nye emballasjeforordningen stiller også store krav til at fremtidens emballasje skal inneholde mer resirkulert plast.
– Skal våre medlemmer nå sine fremtidige emballasjekrav, må vi sørge for at emballasjen vi samler inn og gjenvinner kan brukes til dette formålet, sier Ingvaldsen.
Målet om høyverdig gjenvinning er grunnen til at finsorteringsanlegget som Plastretur bygger i samarbeid med Tomra, skal sortere i 10 ulike plastkvaliteter.
Husholdningsplast
Plastemballasje skilles mellom husholdnings- og næringslivsplast, men gjenvinningsgraden rapporteres samlet. Husholdningsplast er plastemballasje som havner hjemme hos forbruker, og er hovedsakelig beskyttelse rundt mindre produkter og spesielt matvarer.
65.496 tonn av plastemballasjen som ble rapportert til Miljødirektoratet er husholdningsplast. Av dette ble 40.649 tonn sortert riktig og 20.858 tonn materialgjenvunnet - etter at forurensninger, fukt og prosesstap ble trukket fra.
71 prosent av husholdningsplasten materialgjenvinnes i dag i Tyskland, hvor det blant annet blir til ny emballasje eller plastprodukter til hjem, hage og industri.
Her ble norsk husholdningsplast materialgjenvunnet:
Innsamlet husholdningsplast ble i 2024 sendt til finsortering ved de tyske anleggene Hubert Eing Kunststoffverwertung GmbH i Gesher, Umweltsdienste Kedenburg GmbH i Beckum, Vogt Plastic GmbH i Premnitz og Svensk Plaståtervinning i Motala, før det ble sendt videre til materialgjenvinning.
I løpet av 2025 skal plasten sendes til finsorteringsanlegget Områ i Indre Østfold.
Ved sorteringsanleggene fjernes feilsorteringer som papir og metall, ikke-gjenvinnbar emballasje og alt for skitten emballasje. Ved gjenvinningsanleggene trekkes det for fukt og prosesstap, og i 2024 var dette trekket på 27 prosent. Fratrekket beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporteringer fra gjenvinningsanlegg.
Husholdnings- og næringslivsplast rapporteres samlet til Miljødirektoratet.
Ønsker du mer av dette? 👋
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.
