Nevneren er den mengden emballasje som brukes i løpet av et år. Fra og med 2017 rapporterer vi ikke lenger på nasjonalt grunnlag, men kun på de emballasjemengder våre medlemmer bringer til det norske markedet. Dette utgjør omlag 85% av de totale mengdene. Resultater før og etter 2017 kan derfor ikke sammenliknes. Endringen gjelder ikke drikkevareemballasje.
Materialgjenvinning er andelen som materialgjenvinnes. Energiutnyttingen er den andel som iht. godkjent rapportering godskrives som energiutnyttet.
Plastemballasje ihht forskrift av 01.01.18
Av all plastemballasje fra husholdning som går inn på sorteringsanlegg, blir 65,7 % utsortert og sendt videre til materialgjenvinning. Drikkevareemballasje i plast og plastemballasje brukt til farlige stoffer (FA) følger og er inkludert i ordinær plast fra husholdninger (FA også næringsliv)
Innsamlet 19 466 tonn, fra trukket 40% fukt og forurensning (7 786 tonn) gir netto materialgjenvunnet 11 680 tonn
EU-mål er henholdsvis 70% på jernholdig emballasje og 50% på aluminiumsemballasje
Plastemballasje ihht forskrift av 01.01.18
Av all plastemballasje fra husholdning som går inn på sorteringsanlegg, blir 76,6 % utsortert og sendt videre til materialgjenvinning. Drikkevareemballasje i plast og plastemballasje brukt til farlige stoffer (FA) følger og er inkludert i ordinær plast fra husholdninger (FA også næringsliv)
Innsamlet 17 866 tonn, fra trukket 40% fukt og forurensning ( 7 147 tonn) gir netto materialgjenvunnet 10 719 tonn
EU-mål er henholdsvis 70% på jernholdig emballasje og 50% på aluminiumsemballasje
Plastemballasje ihht forskrift av 01.01.18
Av all plastemballasje fra husholdning som går inn på sorteringsanlegg, blir 79 % utsortert og sendt videre til materialgjenvinning. Drikkevareemballasje i plast og plastemballasje brukt til farlige stoffer (FA) følger og er inkludert i ordinær plast fra husholdninger (FA også næringsliv)
Innsamlet 18 430 tonn, fra trukket 40% fukt og forurensning ( 7 373 tonn) gir netto materialgjenvunnet 11 059 tonn
EU mål er hhv 70% på jernholdig emballasje og 50% på aluminiumsemballasje
* Ordinær plastemballasje inkl. landbruk iht. bransjeavtalen
* De sorteringsanleggene Grønt Punkt Norge har avtale med forplikter seg til at en høy andel av den norske plastemballasjen går videre til materialgjenvinning. I 2016 var resultatet 80,7%.
* * Eks. landbruksplast
* Ordinær plastemballasje inkl. landbruk iht. bransjeavtalen
* Eks. landbruksplast
* Netto. Av det som samles inn fra forbruker, utnyttes 80,5% til nye produkter.
* Netto. Av det som samles inn fra forbruker, utnyttes omlag 80% til nye produkter.
* Netto. Av det som samles inn fra forbruker, utnyttes omlag 80% til nye produkter.
* Netto. Av det som samles inn fra forbruker, utnyttes omlag 80% til nye produkter.
Andelen emballasje som gjenvinnes regnes ut med en brøk. En brøk består av teller (over brøkstreken) og nevner (under brøkstreken). Når vi snakker om gjenvinning, vil nevneren i gjenvinningsbrøken frem til og med 2016 være total mengde emballasje ut på det norske markedet mens den fra og med 2017 er den mengden emballasje våre medlemmer bringer ut på det norske markedet.
Kort forklart vil det si at emballasje utnyttes om igjen som råvare til nye produkter.
F.eks. kan drikkekartong bli til pizzaesker, ketchupflaske til blomsterpotter, metallemballasje til sykler og bølgepapp til ny bølgepapp.
Antall tonn sendt til materialgjenvinning iflg avfallsforskriftens målepunkt.
Energiutnyttet emballasje går til enten fjernvarmeanlegg, eller sementproduksjon. Den beregnede mengden er i henhold til aktuell forskrift.
Summen av materialgjenvinning og godkjent andel energiutnytting iht. forskrift. All emballasje som går inn i renovasjonsordninger går enten til materialgjenvinning eller forbrenning med varierende grad av energiutnytting.
Engangs drikkevareemballasje har en miljøavgift. Denne avgiften reduseres iht. godkjent returgrad foregående år. Ved 95% oppnådd materialgjenvinning og energiutnytting med høy utnyttelse får gjeldende emballasje fritak fra miljøavgiften.