Alle godkjente produsentansvarsselskap rapporterer årlig innsamlings- og gjenvinningstall til Miljødirektoratet. Rapporten inneholder hvor mye emballasje medlemsbedriftene har satt på det norske markedet, hvor mye emballasje som er samlet inn og hva som er materialgjenvunnet. I Grønt Punkt Norge-systemet rapporterer de seks produsentansvarsselskapene tall for plastemballasje, drikkekartong og emballasjekartong, treemballasje, bølgepapp, glass- og metallemballasje.
I 2020 ble det innført nytt målepunkt for materialgjenvinning, som skal sikre en mer harmonisering av rapportert gjenvinningsgrad i hele Europa. Det nye målepunktet innebærer fratrekk av fukt og prosesstap før materialgjenvinning.
Rapportert til Miljødirektoratet i april 2026
I henhold til Avfallsforskriften kap.6 og 7
Mengden plastemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom produsentansvarsselskapet Plastretur.
43,95 % av medlemsmengder
Mengden plastemballasje som sendes til materialgjenvinning etter finsortering. I finsorteringen trekkes det fra ikke-gjenvinnbar emballasje, forurensninger og avfall som er sortert feil. Emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet blir ikke materialgjenvunnet.
21 % fukt og prosesstap
På gjenvinningsanlegget går plastemballasjen gjennom flere prosesser før den blir til gjenvunnet råvare. For å beregne riktig materialgjenvinningsgrad blir det derfor trukket fra fukt, forurensing og prosesstap av plasten sortert til materialgjenvinning. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra gjenvinningsanleggene.
43.842 tonn
Andel plastemballasje som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
I henhold til Avfallsforskriften kap.6 og 7
Mengden plastemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom produsentansvarsselskapet Plastretur.
36,91 % av medlemsmengder
Mengden plastemballasje som sendes til materialgjenvinning etter finsortering. I finsorteringen trekkes det fra ikke-gjenvinnbar emballasje,... Mer
24 % fukt og prosesstap
På gjenvinningsanlegget går plastemballasjen gjennom flere prosesser før den blir til gjenvunnet råvare. For å... Mer
19.423 tonn
Andel plastemballasje som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
I 2025 ble 37.878 tonn plastemballasje kildesortert i norske hjem*. Resten ble kastet i restavfallet og fikk ikke muligheten til å bli materialgjenvunnet. Av den kildesorterte plastemballasjen ble 19.494 tonn (51 %) sendt videre til materialgjenvinning, etter at ikke-gjenvinnbar emballasje og feilsorteringer ble fjernet.
*Tall fra Romerike avfallsforedling (ROAF), som har eget ettersorteringsanlegg er ikke inkludert.
I henhold til Avfallsforskriften kap.6 og 7
Mengden plastemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom produsentansvarsselskapet Plastretur.
52,53 % av medlemsmengder
Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert.
19 % fukt og prosesstap
På gjenvinningsanlegget går plastemballasjen gjennom flere prosesser før den blir til gjenvunnet råvare. For å beregne riktig materialgjenvinningsgrad blir det derfor trukket fra fukt, forurensing og prosesstap av plasten sortert til materialgjenvinning. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra gjenvinningsanleggene.
24.419 tonn
Andel plastemballasje som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
I henhold til Avfallsforskriften kap. 7
Mengden plastemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Plastretur.
99,8 % av medlemsmengder
15,5 % fukt og prosesstap
På gjenvinningsanlegget går plastemballasjen gjennom flere prosesser før den blir til gjenvunnet råvare. For å beregne riktig materialgjenvinningsgrad blir det derfor trukket fra fukt, forurensing og prosesstap av plasten sortert til materialgjenvinning. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra gjenvinningsanleggene.
6.400 tonn
Andel plastemballasje som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
Ikke omfattet av Avfallsforskriften. (Omfatter blant annet: Rundballefolie, fiberduk, solfangerfolie, hylser og innernett)
Mengden landbruksplast Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom produsentansvarsselskapet Plastretur.
Det samles inn flere tonn landbruksplast enn det som settes på markedet. Bakgrunnen er blant annet at landbruksplasten inneholder en del forurensing som grus, stein og vann som gjør vekten tyngre. I tillegg kan det være privatimport av landbruksplast og leverandører som ikke tar ansvar for gjenvinning gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.
48 % fukt og forurensning
Innsamlet landbruksplast inneholder ofte mye fukt og forurensinger som vann, jord og steiner. Det trekkes derfor fra mye fukt og forurensing fra innsamlet landbruksplast.
4.979 tonn
Andel landbruksplast som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
I henhold til Avfallsforskriften kap.7 (dvs. uten belegg)
Mengden drikkekartong Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom produsentansvarsselskapet Norsk Returkartong.
Det som ikke er kildesortert og samlet inn har blitt kastet i restavfallet. Emballasje som kastes i restavfallet kan ikke materialgjenvinnes.
7 % fukt og prosesstap
Det blir trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap i gjenvinningsprosessen.
7.160 tonn
Andel drikkekartong som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
I tillegg kommer drikkekartonger med tilskudd til skoler og barnehager (skolemelk). I 2025 var medlemsmengdene 312 tonn, kildesortert (innsamlet) 277 tonn og samme fratrekk av fukt og prosesstap. 83 % av disse kartongene ble materialgjenvunnet.
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Mengden emballasjekartong Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom produsentansvarsselskapet Norsk Returkartong.
Det som ikke er kildesortert og samlet inn har blitt kastet i restavfallet. Emballasje som kastes i restavfallet kan ikke materialgjenvinnes.
3 % fukt og prosesstap
Det blir trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap i gjenvinningsprosessen.
36.354 tonn
Andel emballasjekartong som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Mengden bølgepapp Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom produsentansvarsselskapet Norsk Resy.
230.872 tonn
Andel bølgepapp som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Mengden treemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom produsentansvarsselskapet Treretur.
Andel treemballasje i blandede trevirkestrømmer som er sendt til materialgjenvinning.
Andelen treemballasje (trepaller og -tromler) som er reparert og satt ut på markedet igjen.
37. 894 tonn
Mengden treemballasje som er materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer. Materialgjenvinningstallene for tre inkluderer også reparasjon til ombruk.
Lær mer om hvordan vi gjenvinner emballasje