Bruk av resirkulert plast i matemballasje
Det er strenge regler knyttet til bruk av resirkulert plast i matemballasje. En ny EU forordning fra 2022, har intensjon om at det skal bli litt lettere for gjenvinnere å bli godkjent, og for produsenter å finne resirkulert materiale.
Stadig flere ønsker å bruke resirkulert materiale når de lager ny emballasje. For plast har dette imidlertid vært vanskelig i praksis, fordi det europeiske regelverket for bruk av resirkulert plast i direkte kontakt med mat er strengt, og fortsatt vil være strengt.
PLASTLØFTEPRISEN: Både Tine og Bama var nominert til Plastløfteprisen for økt bruk av resirkulert plast. Tine gikk av med seieren. De har brukt kjemisk gjenvunnet PP.
I oktober 2022 ble «Commission regulation (EU) 2022/1616 on recycled plastic materials and articles intended to come into contact with food» innført, og dermed har det blitt litt lettere for produsenter å finne fram til godkjent materiale.
– Det er fortsatt en lang og tung prosess for å få både ny teknologi og konkrete gjenvinnere godkjent, men forordningen fra 2022 inkluderer flere teknologier og skal gjøre godkjenningsprosessen litt enklere, sier seniorforsker Tanja Radusin i Norner.
Forordningen har som hovedmål å sikre at resirkulert plast er trygt for matkontakt. I tillegg har den økt fokus på dekontaminering i gjenvinningen og har mål om å regulere alle resirkuleringsprosesser og sørge for tydelig terminologi som er enkel å navigere i og håndheve. Blant annet inneholder forordningen både en liste med definisjoner og et offentlig register over godkjente gjenvinningsprosesser og gjenvinnere.
Det er viktig å huske at forordningen om resirkulert plast i kontakt med mat, kommer i tillegg til Matkontaktforskriften som omfatter alle materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (EC1935/2004) og EU 10/2011 om plastmaterialer og plastgjenstander ment for å komme i kontakt med næringsmidler. Regelverkene må derfor sees på i sammenheng ved utforming av matemballasje.
Egnet og ny teknologi
Selv om den nye forordningen omhandler flere gjenvinningsteknologier, så skiller den mellom egnede og nye teknologier. Målet er at det som er listet som ny teknologi, etter hvert skal inkluderes i oversikten over egnet.
I dag er kun to teknologier definert som egnet i forordningen:
- Mekanisk resirkulering av PET: plast som har vært i kontakt med forbruker
- Closed loop-gjenvinning: plast som har vært brukt i et egen lukket kretsløp og aldri har vært i kontakt med forbruker
EU har laget en liste over gjenvinnere og deres fabrikker som er godkjent for bruk av resirkulert plast i direkte kontakt med mat. Se listen her.
Foreløpig er det bare én norsk gjenvinner på listen, Veolia PET Norge AS, som er gjenvinneren av norske panteflasker. I tillegg har selskapet NOPLA, som lager transportkasser, blitt godkjent og registrert som «closed loop» gjenvinner, men den oppdateringen har ikke blitt publisert enda.
Det som blir definert som ny teknologi er:
- Funksjonelle barrierer: bruk av resirkulert plast bak funksjonelle barrierer
- Kjemisk gjenvinning
- Mekanisk gjenvinning: inkludert løsemiddelbasert gjenvinning
Funksjonelle barrierer
Fordi kravene til å fjerne forurensninger (dekontaminering) er så stor, er det utfordrende å bruke brukt emballasje i ny matemballasje. «Functional barrier systems» blir derfor sett på som den mest lovende teknologien og første steg i bruk av resirkulert plast i matkontakt. Denne teknologien innebærer at det resirkulerte materialet plasseres mellom lag av jomfruelig plast.
– Dette er nok den raskeste måten vi kan bruke resirkulert plast fra matemballasje i ny emballasje i dag, sier Tanja, fordi da er det resirkulerte materialet ikke i direkte kontakt med maten, og det åpner for å bruke materialer fra prosesser som ikke er godkjent.
Ved å bruke denne teknologien er ikke det resirkulerte materialet i direkte kontakt med maten, noe som stiller andre krav til godkjenning og som også var en av årsakene til at den ikke var omhandlet i den gamle forordningen.
– Selv om plasten ikke er i direkte kontakt med mat, er det imidlertid ikke alltid denne typen teknologi fungerer, noe som er årsaken til at det likevel er behov for en godkjennelsesprosess, sier seniorforskeren. Denne godkjenningsprosessen er beskrevet i «Article 32» i forordningen.
Ikke glem design for gjenvinning
Grønt Punkt Norge er positive til at stadig flere produsenter ønsker å bruke resirkulert plast i sin emballasje.
– Økt etterspørsel gir rom for et større marked, og kan føre til innovasjon og bedre teknologi som kan gjøre det enklere å bruke resirkulert plast på en sikker måte i kontakt med mat i framtiden, sier emballasjeekspert Sina Maria Lystvet i Grønt Punkt Norge.
Hun minner samtidig om at det ikke er anbefalt å bruke PET fra det norske pantesystemet i annen emballasje. Les mer om hvorfor her.
– I tillegg er det viktig at man ikke glemmer design for gjenvinning. Ønsker man å bruke resirkulert plast i mellomsjikt oppfordrer vi til å bruke lik plastkvalitet på den resirkulerte og jomfruelige plasten, sier Lystvet.
Både Grønt Punkt Norge og Norner understreker at det er viktig å sette seg godt inn i regelverket og godkjenningsprosessene som stort sett alltid kreves, ved bruk av resirkulert plast i matemballasje.
Les også:
Ønsker du mer av dette? 👋
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.
