Gjenvinningsåret 2024: Solide gjenvinningstall for Grønt Punkt Norge-systemet

For mye plastemballasje i restavfallet

Det er returselskapet Plastretur som sikrer at plastemballasjen i Grønt Punkt Norge-systemet blir samlet inn fra norske husholdninger og næringsliv. I 2024 sørget de for at til sammen 41.322 tonn plastemballasje ble gjenvunnet til ny resirkulert plast. Det gir en gjenvinningsgrad på 35 prosent. Myndighetskravet er 30 prosent.

For Plastretur er fortsatt den største utfordringen at alt for mye plastemballasje havner på feil sted. Enten fordi den ikke blir kildesortert hjemme hos hver enkelt av oss, eller fordi det ikke er gode nok innsamlingssystemer i næringslivet.

– Veldig mange gjør en fantastisk jobb, men dessverre havner over halvparten utenfor vårt system. Den plastemballasjen går til forbrenning og vi får da aldri muligheten til å materialgjenvinne den, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.

Skal plastemballasje bli til ny resirkulerte råvare, må den kastes i riktig innsamling.

– Alt som kildesorteres sendes til gjenvinning. Men kommer det ikke inn i kretsløpet, får vi aldri muligheten til å gjenvinne det, sier Plastretur-sjefen.

Av all plastemballasje som ble kildesortert og samlet inn i Plastretur-systemet i fjor, ble 61 prosent materialgjenvunnet, etter at ikke- gjenvinnbar emballasje, forurensninger, feilsorteringer, fukt og prosesstap ble trukket fra.

Les mer om hvor og hvordan husholdning- og næringslivsplast ble gjenvunnet her.

Eget sorteringsanlegg

Om kort tid står Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje ferdig. Anlegget bygges av Plastretur og Tomra og skal ta imot plastemballasje fra husholdninger over hele landet. Med dette anlegget vil Norge ta hånd om eget plastavfall lokalt, før det sendes som råvare videre til materialgjenvinning.

Anlegget har kapasitet til å sortere 90.000 tonn husholdningsplast. I 2024 ble det samlet inn 38.023 tonn.

– Skal vi nå de nye målene for innsamling og gjenvinning av plast, er vi helt avhengige av en nasjonal infrastruktur for utsortering av plastemballasje fra restavfallet. Gjennom sorteringsanlegget har vi tatt ansvar for deler av verdikjeden, og Norge trenger flere sentralsorteringsanlegg for restavfall, sier Ingvaldsen.

Les mer om anlegget her.

Solid gjenvinning av kartongemballasje

Det er Norsk Returkartong som har ansvar for innsamling og gjenvinning av drikke- og emballasjekartong i Grønt Punkt Norge-systemet. I 2024 har returselskapet sørget for at over 44.000 tonn kartongemballasje blir til resirkulert fiber.

I 2024 ble 75 prosent emballasjekartong materialgjenvunnet. Myndighetskravet er 60 prosent. I tillegg ble 64 prosent drikkekartong materialgjenvunnet, noe som er en solid økning fra året før og innenfor 60 prosent-kravet.

– For Norsk Returkartong er det viktig å sikre at mest mulig av kartongemballasjen våre medlemmer setter på markedet blir til ny fiber og helst ny fiberemballasje. For drikkekartonger og belagte kartonger, som hakkede tomater, krever det gode gjenvinningsprosesser som skiller plast- eller aluminiumsbelegget fra kartongen, sier administrerende direktør Svein Erik Rødvik i Norsk Returkartong.

Les mer om hvor og hvordan kartongemballasjen blir gjenvunnet her.

Tar utvidet ansvar for bølgepapp

Det er returselskapet Norsk Resy som sikrer innsamling og materialgjenvinning av bølgepapp og massivpapp. I 2024 har de nok en gang levert gode gjenvinningstall til miljømyndighetene. I fjor ble 226.013 tonn bølgepapp og massivpapp fra Grønt Punkt Norges medlemmer satt på det norske markedet. Av dette ble 233.270 tonn materialgjenvunnet. Det gir en gjenvinningsgrad på 103 prosent. Kravet er 65 prosent.

– Gjenvinningsgraden viser at vi har tatt ansvar for mer bølgepapp enn medlemmene våre har satt på markedet. Dette skyldes blant annet privatimport norske forbrukere gjør gjennom utenlandske nettsider, sier daglig leder Øyvind Furulund.

I tillegg skyldes det «gratispassasjerer» eller pappemballasje som er satt på markedet gjennom ordninger utenfor Grønt Punkt Norge.

– Norsk Resy er stolte av at vi år etter år sikrer høye gjenvinningstall og tar et utvidet samfunnsansvar for gjenvinningen av bølgepapp og massivpapp i Norge. Det gjør oss godt rustet for det nye gjenvinningskravet på 80 prosent, sier Furulund.

God kildesortering gir gode tall

Returselskapet Norsk Metallgjenvinning sørger for innsamling og materialgjenvinning av metallemballasje i stål og aluminium. For 2024 har de levert gode gjenvinningstall som overoppfyller kravene til Miljødirektoratet.

I 2024 ble 86 prosent av både stål- og aluminiumsemballasjen materialgjenvunnet. Myndighetskravet er 60 prosent.

– Vi nordmenn er stort sett veldig flinke til å sortere metallemballasjen vår, noe som gjør at vi klarer å materialgjenvinne mer enn vi har krav om. Det er vi stolte av at vi klarer i felleskap, sier daglig leder Ylva Eline Erbach i Norsk Metallgjenvinning.

Hun håper imidlertid at sommerens krav om hustandssnær glass- og metallinnsamling, vil bidra til at enda mer metallemballasje blir kildesortert riktig.

Metallemballasje samles inn sammen med glassemballasje. Sirkel Glass er returselskapene for glassemballasje i Grønt Punkt Norge-systemet. Deres gjenvinningstall for 2024 offentliggjøres ved godkjent miljøavgift på drikkevareemballasje i juni.

Inkluderer reparasjon til ombruk

I 2024 ble 38 prosent av treemballasjen i Grønt Punkt Norge-systemet materialgjenvunnet når man også inkluderer mengder reparert og satt på markedet igjen. Myndighetskravet er 15 prosent.

Det er returselskapet Treretur som sikrer produsentansvaret for treemballasje og 2024 er deres tredje driftsår.

– Takket være godt samarbeid med innsamlere har vi gode gjenvinningsresultater, sier administrerende direktør Svein Erik Rødvik i Norsk Returkartong som drifter returselskapet Treretur.

Det som skiller myndighetsrapporteringen av treemballasje fra de andre materialslagene, er at reparasjon til ombruk teller som materialgjenvinning. I 2024 ble 29 405 tonn treemballasje reparert og 9 621 tonn materialgjenvunnet.