Alle godkjente returselskap rapporterer årlig innsamlings- og gjenvinningstall til Miljødirektoratet. Rapporten inneholder hvor mye emballasje våre medlemsbedrifter har satt på det norske markedet, hvor mye emballasje som er samlet inn og hva som er materialgjenvunnet. Grønt Punkt Norge har på vegne av Plastretur og Norsk Returkartong ansvaret for rapportering av plastemballasje for husholdning og næringsliv, drikkekartong og emballasjekartong.
I 2020 ble det innført nytt målepunkt som skal sikre en mer harmonisering av rapportert materialgjenvinningsgrad i hele Europa. Det nye målepunktet innebærer fratrekk av fukt og prosesstap før materialgjenvinning.
Rapportert til Miljødirektoratet i april 2021
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.
Målepunkt før 2020
29.966 tonn
Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet. I tillegg er det trukket fra ikke-gjenvinnbar emballasje og feilsortering som er sortert ut på sorteringsanlegget. Feilsortering er emballasje eller produkter som er kastet i feil innsamlingen.
Fukt og prosesstap
På gjenvinngsanlegget blir det trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap.
Målepunkt fra 2020
21.805 tonn
Andelen som er rapportert materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer.
Av de 30.245 tonnene kildesortert av forbruker
22.864 tonn
Plastemballasje som blir kastet i plastinnsamlingen av forbruker fraktes til sorteringsanlegg. Her blir ikke-gjenvinnbar emballasje og feilsorteringer fjernet. Utsorteringsgraden er mengden plastemballasje som sendes videre til materialgjenvinning fra sorteringsanlegget. Tall fra ROAF og IVAR er ikke inkludert, fordi de gjør utsorteringen på sine anlegg og frakter plastemballasjen direkte til gjenvinner.
Av de 33.694 tonnene kildesortert av forbruker
16.318 tonn
Utsorteringsgraden etter fratrekket (fukt og prosesstap) på 28,6 %
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.
Målepunkt før 2020
52.853 tonn
Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet. I tillegg er det trukket fra ikke-gjenvinnbar emballasje og feilsortering som er sortert ut på sorteringsanlegget. Feilsortering er emballasje eller produkter som er kastet i feil innsamlingen.
Fukt og prosesstap
På gjenvinngsanlegget blir det trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap.
Målepunkt fra 2020
40.723 tonn
Andelen som er rapportert materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer.
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.
Målepunkt før 2020
22.887 tonn
Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet.
Fukt og prosesstap
På gjenvinngsanlegget blir det trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap.
Målepunkt fra 2020
18.918 tonn
Med nytt målepunkt er dette totalen av hva som er rapportert materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer
Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.
Målepunkt før 2020
5.651 tonn
Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet.
Fukt og prosesstap
På gjenvinngsanlegget blir det trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap.
Målepunkt fra 2020
4.973 tonn
Med nytt målepunkt er dette totalen av hva som er rapportert materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer.
Ikke forskriftsfestet
Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.
Det samles inn flere tonn landbruksplast enn det som settes på markedet. Bakgrunnen er blant annet at landbruksplasten inneholder en del forurensing som grus, stein og vann som gjør vekten tyngre. I tillegg kan det være privatimport av landbruksplast og leverandører som ikke tar ansvar for gjenvinning gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge.
Fukt og forurensing
Det trekkes fra fukt og forurensing fra innsamlet landbruksplast.
13.220 tonn
Dette er totalen av hva som er rapportert materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer
I henhold til Avfallsforskriften kap.6 (drikkevare)
Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.
Målepunkt før 2020
11.436 tonn
Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet.
Fukt og prosesstap
På gjenvinngsanlegget blir det trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap.
Målepunkt fra 2020
10.784 tonn
Med nytt målepunkt er dette totalen av hva som er rapportert materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer.
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Mengden emballasje medlemmer i Grønt Punkt Norge bringer ut på det norske markedet.
Målepunkt før 2020
30.183 tonn
Det som ikke er sortert til materialgjenvinning er i all hovedsak emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet.
Fukt og prosesstap
På gjenvinngsanlegget blir det trukket fra fukt, forurensing og annet prosesstap.
Målepunkt fra 2020
29.265 tonn
Andelen som er rapportert materialgjenvunnet av mengden emballasje satt på markedet av våre medlemmer.
Lær mer om hvordan vi gjenvinner emballasje