I landbruket brukes i dag en del bionedbrytbar plast som i prinsipp skal komposteres når den pløyes ned. Grønt Punkt Norge har vært med å starte et forskningsprosjekt med NIBIO på universitetet på Ås som skal kartlegge hvor mye bionedbrytbar plast som havner i jorda og ikke minst se på hvordan dette komposteres under norske forhold.
“Jeg er meget glad for å ha fått NIBIO med på dette, og ikke minst at prosjektet har fått støtte fra Handelens Miljøfond i samarbeid med Forskningsrådet,” sier Svein-Erik Rødvik(foto), leder av Grønt Punkt Norges gjenvinningsavdeling og initiativtaker til prosjektet. "NIBIO blir den instansen som holder i prosjektet og prosjektledelsen videre," sier han.
Komposterbar, eller nedbrytbar plast er ofte merket slik at det gis inntrykk av at den kan komposteres uten videre tiltak. Imidlertid krever mange produkter av denne typen at de brytes ned under kontrollerte forhold. Per i dag har vi ikke systemer for dette i Norge. I tillegg blir denne typen plast ofte sortert med «vanlig» plast, og blir da en forurensing i gjenvinningsprosessen.
Plasten kan komme fra flere kilder; rester av poser til innsamling av matavfall, landbruksplast, avfall merket med «komposterbart» og avløpsslam.
Avløpsslam kommer etterbehandlet ut fra avløpsrenseanlegg og blir ofte brukt til jordforbedring. Foreløpige studier viser at det ofte kan finnes mikroplast i dette slammet.I tillegg til at jorda da blir forurenset av plast er sjansen stor for at mye av dette finner veien til havet via bekker og smeltevann.
– I henhold til regelverket, skal innholdet av fremmedelementer som er større enn fire mm, ikke overstige 0,5 prosent av vekten av tørrstoffet i bioresten. Men regelverket beskytter i liten grad mot mikroplast, altså plast som er under 5 mm. Per i dag finnes det nemlig ikke enkel og rutinemessig teknologi som kan kontrollere om bioresten inneholder mikroplast eller ikke, forteller Claire Coutris. Hun er forsker ved divisjon for miljø og naturressurser hos NIBIO.
– Dette er et problem, fordi når mikroplast spres gjennom gjødsel, kan den hope seg opp i jorden og renne ut i bekker og videre ut i havet, forklarer hun videre.
Landbruksplast skal i utgangspunktet sendes til gjenvinning, men det er flere som nå har tatt i bruk «biofilm». Og når uttrykket «bio» brukes, er det mange som oppfatter at dette er nedbrytbart i naturen, noe som ofte er feil.
Coutris forklarer dette videre i en artikkel på NIBIOS hjemmesider at «biobasert plast er produsert av biologisk råstoff, hovedsakelig landbruksvekster som sukkerrør, mais, poteter og hvete.
Denne typen plast kan være bionedbrytbar under visse forhold (f.eks. stivelsespolymerer og polymelkesyre). Andre typer biobasert plast (f.eks. bio-polyetylen og bio-polypropylen) kan smeltes ned og gjenvinnes på samme måte som oljebasert plast, og blir derfor kalt gjenvinnbar bioplast.
– Bionedbrytbar plast er en underkategori av biobasert plast. Den er laget for å kunne brytes ned i en biologisk prosess under visse betingelser, altså ved hjelp av bakterier, sopp, alger eller enzymer. Det er ikke dermed sagt at all bioplast vil brytes ned, avslutter Courtis.
Grønt Punkt Norge er spent på resultatene, og følger prosjektet tett. På vårt faktaark om biobasert og bionedbrytbar plast anbefaler følgende begrepsavklaring:
Bioplast er en populær kortform for plastmaterialer som enten er biobaserte, bionedbrytbare eller begge deler. Bioplast brukes og forstås upresist, så Grønt Punkt Norge anbefaler heller begrepene biobasert og bionedbrytbar/komposterbar plast. Biobasert plast er produsert fra biomasse, f.eks.vegetabilske oljer, mais, stivelse, sukkerrør og/eller cellulose.
Les mer på NIBIOS hjemmesider. https://nibio.no/nyheter/plast-pa-avveie-i-jord
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.