Vil at miljøbudskap skal bevises

22. mars la Europakommisjonen fram sitt forslag til direktiv for «grønne påstander». Hensikten er å trygge forbruker om at det som selges som «grønt» faktisk er det, ved å kreve mer dokumentasjon og sertifisering av miljøpåstander.

Målet er å motvirke grønnvasking ved å ta et oppgjør med falske miljøpåstander. Samtidig mener kommisjonen at det foreslåtte regelverket vil være positivt for produsenter som gjør en reell innsats for å forbedre sin bærekraft, ved at det vil bli vanskeligere for useriøse bedrifter å komme med påstander de ikke kan underbygge.

Forslaget som er lagt fram gjelder miljøpåstander knyttet til emballasje, produkter, tjenester og produksjon.

Ambisjon om klare og harmoniserte regler

I EU-kommisjonens forslag står det at miljøpåstander kalt «green claims» skal dokumenteres med vitenskapelige bevis og må gjennom en uavhengig verifisering, før de kan kommuniseres.

Når det gjelder hvilke påstander som blir omfattet, står det i forslaget «grønne påstander fra bedrifter som sier eller antyder en positiv, mindre negativ, ingen miljøpåvirkning, eller forbedring over tid for deres produkter, tjenester eller organisasjon».

Blant eksemplene som trekkes fram er:

• emballasje laget i 30% resirkulert plast
• bievennlig juice
• karbonkompensert transport
• forpliktelse til å redusere CO2-utslipp knyttet til produksjonen av dette produktet med 50% innen 2030 sammenlignet med 2020.

Hvis forslaget godkjennes blir det ikke forbudt å komme med slike utsagn, men de må altså dokumenteres og verifiseres på forhånd. Bakgrunnen for disse kravene er blant annet en studie fra 2020, som viser at 53,3 prosent av de undersøkte miljøpåstandene i EU var vage, villedende eller ubegrunnet.

Sertifisering i eget land

Hvem som skal verifisere og sertifisere påstandene lar kommisjonen være opp til medlemslandene. Det foreslåtte direktivet krever at medlemsstatene sørger for at minimumskrav til begrunnelse og kommunikasjon blir respektert. Det er også opp til hvert enkelt land å være ansvarlige for å sette opp verifikasjons- og håndhevingsprosesser, som skal utføres av uavhengige og autoriserte godkjennere, som må utstede et samsvarssertifikat som er anerkjent i hele EU.

I forslaget er det listet opp noen retningslinjer:

• Påstander må underbygges med vitenskapelig bevis som er allment anerkjent, som identifiserer relevante miljøpåvirkninger og eventuelle avveininger mellom dem.
• Hvis produkter eller organisasjoner sammenlignes med andre produkter og organisasjoner, må disse sammenligningene være rettferdige og basert på tilsvarende informasjon og data.
• Påstander eller merker som bruker aggregert poengsum av produktets samlede miljøpåvirkning på for eksempel biologisk mangfold, klima, vannforbruk, jord etc., skal ikke tillates, med mindre det er fastsatt i EU-regler.
• Miljømerkeordninger bør være solide og pålitelige, og spredningen må kontrolleres. Ordninger på EU-nivå bør oppmuntres, nye offentlige ordninger, med mindre de er utviklet på EU-nivå, vil ikke bli tillatt, og nye private ordninger er kun tillatt hvis de kan vise høyere miljøambisjoner enn eksisterende og få forhåndsgodkjenning.
• Miljømerker må kunne ettergås, verifisert av en tredjepart og regelmessig gjennomgått.

Stramme inn merkebruk

Kommisjonen ønsker også å regulere bruk av miljømerker, etter at de har identifisert minst 230 ulike merker bare på EU-markedet. De påpeker at den store mengden fører til forbrukerforvirring og mistillit. For å redusere spredning vil de ikke tillate nye offentlige merkeordninger, med mindre de er utviklet i EU, eller at private ordninger kan vise høyere miljøambisjoner enn eksisterende.

Kommisjonen er også ærlige på at de håper på at regelverket vil gi en økning av bruk av sitt eget «EU Ecolabel».

Veien videre i Europa og Norge

Forslaget er en del av EUs grønne giv, sammen med direktivet om «å styrke forbrukerne for den grønne omstillingen», som også ble lagt frem i mars 2022. Nå følger standard lovgivningsprosedyre, med godkjenning i Europaparlamentet og Europarådet, før endelig tekst blir ferdigstilt. Direktivene kan dermed bli endret før det blir endelig vedtatt. 

For Norge sin del vil det først vurderes om det er EØS-relevant, før det eventuelt også implementeres som en del av Norges lovverk. Det er Barne- og familiedepartementet som har ansvar for gjennomføringen i norsk rett. Myndigheten med å håndheve reglene i praksis kan deles, for eksempel mellom aktører som Forbrukertilsynet, Norsk Akkreditering og Miljødirektoratet kan også få deler av ansvaret.

– Hvis direktivet om forbrukermakt i det grønne skiftet innføres slik det er foreslått vil det bli mye vanskeligere å bruke generelle ord som «miljøvennlig», «bærekraftig» og «klimanøytral», og det vil stilles mye strengere krav til spesifisering, relevans og kontekstualisering av påstander. For noen typer miljøpåstander, særlig merkeordninger, stiller grønnvaskingsdirektivet omfattende krav til dokumentasjonen før man kan ta de i bruk i markedsføring, sier juridisk rådgiver Vegard Grindstuen i Forbrukertilsynet. 

De jobber nå med sitt innspill på forslaget til EU-kommisjonen. 

Forbrukertilsynet påpeker imidlertid at bærekraftsmarkedsføring allerede er regulert i markedsføringsloven, og at det derfor heller ikke i dag er fritt fram for å gi inntrykk av miljøfordeler.